To gamle venner ryker i tottene på hverandre i denne godt fortalte historien om de katastrofale følgene av overdrevne selvbilder. Den ene er komponisten som arbeider på en symfoni som skal bekrefte hans genistatus; den andre er sjefredaktøren som vil snu opplagsnedgangen i en sensasjonspreget dagsavis ved hjelp av en skandalesak stor nok til å felle en ledende politiker. McEwan er dyktig til å spidde hovmotet som finnes blant «public school»-eliten i Storbritannia. Bare tenk på en James Cameron eller Theresa May — for eksempel. Det hjelper selvsagt at slutten på historien har en ondsinnet og overraskende vri.