Jeg fant denne boka tilfeldigvis på biblioteket, og syntes den virket som noe for meg. Og det var den virkelig. Det er absolutt en av de beste bøkene jeg har lest. Jeg liker at det er Jacks fortellerstemme. Det er virkningsfullt, og det gjør også at temaet som er ganske alvorlig blir lettere fordi ting ikke blir sagt rett ut, men må leses mellom linjene. Jeg liker best første halvdel og slutten. Jeg tror det har litt med at det er samspillet mellom mor og sønn som er det jeg elsker med boka. På en annen side er det også fint å få se litt mer av mammaens reaksjoner på alt som har skjedd. Det gjør henne til en mye mer realistisk karakter. Jeg tenkte mye "hvorfor gjør karakterene det de gjør" mens jeg leste, uten å nødvendigvis finne et fornuftig svar. Men det gjorde at jeg relaterte meg lettere til karakterene og prøvde å sette meg inn i deres sted. Det er kanskje litt av grunnen til at det ble en veldig sterk leseropplevelse for meg. Jeg syns slutten var veldig veldig bra. Det å se morens reaksjoner og at Jack på en måte avslutter kapittelet i Rom. Genialt!
Jeg kommer til å ha med meg boka lenge, og akkurat nå er hodet mitt for fullt av Rom til at jeg klarer å begynne på en ny bok. Jeg liker å bli så sterk berørt av litteratur. Jeg kan ikke huske å ha begynt å gråte av en bok noen gang tidligere... Det er virkelig en flott bok!
