Bokelskere.no

Kunne kanskje gitt terningkast to, men tenkte det ville være mer provoserende å gi en intetsigende treer. Innimellom er det gode observasjoner og lett humoristiske betraktninger og beskrivelser. Men helhetsinntrykket er at det hele bare blir pretensiøst, nesten teatralsk intellektuelt.

Boken begynner med at forfatteren demonstrativt tar avstand fra normal historiefortelling ved å kunngjøre at hovedpersonen kun er en oppdiktet romanfigur. ...Jeg husker egentlig ikke nok fra boken til å gi en skikkelig omtale. Men det jeg husker, det som provoserte meg mest, er alle de siterbare énlinjerne en stadig får presset opp i fjeset, og som høres så vise, så vise ut i all sin bastante påståelighet og formuleringskunst. Men er det noe sant i dem? Begrenset kontekst + presis formulering (minst to leddsetninger) + stadfestende tone = intellektuelt sitat.

"...døden og udødeligheten utgjør nemlig et par uadskillelige elskende; den hvis ansikt faller sammen med de dødes ansikter, er udødelig i levende live."

Jaha. Så klokt. ? Det kan vel tenkes at det er det.

På den positive siden - jeg fullførte jo faktisk boken - er det mange anekdoter som er underholdende nok, og som av og til underbygger énlinjerne.

Agnes og Laura er søstre. Laura er åtte år yngre enn Agnes, og hun har alltid konkurrert med sin eldre søster.
De dro begge fra Sveits til Paris for å studere.
Akkurat som Agnes, giftet Laura seg, men mislykkedes i å få barn. Som voksne sloss de om den samme mannen; Agnes som fornuftig og reflektert, Laura som impulsiv og lidenskapelig.
I forfatterens refleksjon over kunst, erotikk og udødelighet, blander han inn både Goethe, Napoleon, Hemingway, Jimmy Carter, Beethoven og Tycho Brae.

Glimrende til tider, men blir noen ganger litt vanskelig å følge.