Herlighet. Nesten ti år siden sist jeg leste den første og den andre boken! Toern var ikke like morsom som enern, dessverre. Det var jo flere ting som fikk meg til å gapskratte, for det er rett og slett ikke til å unngå med Zofies verden. Det er en naturlov. Men enkelte typer vitser ble kleint nok gjentatt fra første bok, og det merket jeg litt for tydelig. Det var også enda flere vitser her inne som jeg ikke skjønte heller. Men denne boken kommer jeg fremdeles til å beholde, sammen med første bok. Og så får vi se, da, om ti år igjen, om jeg ler enda mer neste gang. Humor endrer seg jo gjerne med alderen. Så man vet aldri!