Jeg ble minnet på dette verket i går kveld da jeg så på Brenners bokhylle på TV. Maleren Håkon Bleken hadde valgt denne boka, da han skulle plukke ut en som har gjort inntrykk. Han klarte ikke helt å målbære hvorfor den gjorde så sterkt inntrykk, og det gjør ikke jeg heller. Vi leste den for flere år siden i vår lille lesesirkel, og den er for innholdsrik til at vi kom helt til bunns i den, men den spøker mer og mer i bakhodet mitt, av flere grunner. For det første er det faust-motivet - å inngå en mørk pakt med noe overnaturlig, kall det gjerne Mefisto, for å få genialitet over et kort tidsrom, slik Adrian Leverkühn gjør. Antakelig det som appellerte til Bleken i sin tid - sikkert appellert til alle som bestemmer seg for å leve som kunstnere. Enten det er musikk eller malerkunst eller noe annet. Det som gjør at jeg får lyst til å se på den igjen nå, er at den har med seg mye av opptakten til nazismen i Tyskland før 2. verdenskrig. Jeg må sjekke opp igjen hva som er likt i tenkemåter fra da og i vår tid. Det er en del.
Begynte på denne boken i 1984, har lest kapittel V tre ganger, nå har jeg endelig kommet over komposisjonene og musikkteorien og er på vei videre. Håper å bli ferdig i 2030.