Bokelskere.no

Bøkene om Drizzt Do'Urden er min guilty pleasure innen litteraturen. Hva skal man si? Ja, historien er enkel, karakterene er ofte en-dimensjonale, eller i beste fall to, kanskje utenom Drizzt selv. Hovedpersonen er best i alt, banker alle, og - iallefall i denne boken - den eneste med en samvittighet. Historien er mørk, svartalvene rå og brutale, samfunnet lovløst. Her vokser altså Drizzt Do'Urden opp med en familie som er like hensynsløse og brutale som alle andre familier i Menzoberranzan. Blodet flyter, det kappes og hugges for fote, og monstrene florerer overalt. Så hvorfor leser jeg bøkene om Drizzt Do'Urden og Forgotten Realms serien? Fordi det rett og slett er utrolig underholdene. Jeg koser meg glugg i hjel. Jeg leser sakte for ikke å bli ferdig for fort. R. A. Salvatore beskriver kampscene utrolig godt, og jeg vil påstå han skriver et meget godt fantasy-språk som passer sjangeren veldig godt. Jeg har tidligere lest bøker om Drizzt Do'Urden, men Homeland er bok nr. 1, som beskriver hans fødsel, oppvekst og tidlig voksenliv. Jeg har allerede bestilt bok 2 i serien; Exile, og jeg kan ikke vente.

Les på eget ansvar

Første boken i The Legend of Drizzt serien. Har vært en fan av Dungeons and Dragons og The Forgotten Realms i en stund og fant endelig ut at jeg ville lese denne boken. Boken har handling rundt oppveksten til Drizzt, fra han blir født til han er godt voksen. Vi finner ut at han er svært forskjellig fra de andre i hjembyen og familien hans. Drizzt vil egentlig bare leve i fred og beskytte de svake, han forstår ikke hvorfor rasen hans er så blodtørstig og slikt. Gjennom oppveksten så presterer Drizzt virkelig bra og gjør bedre enn forventet, når han overrasket de i familien med evnene sine så trodde han at han ville få en klapp på skulderen for godt jobbet. Men Kvinnene i familien som oppdro han pisket han og sa at han ikke skulle være arrogant. Drizzt levde egentlig uten kjærlighet fra familien sin. Eneste tiden han faktisk likte seg var når han trente under våpen mesteren i årene før han startet hos the fighter school. Drizzt var den beste i klassen gjennom alle årene hans på skolen og ingen greide å ta han ned. Her så lærte han at han ikke måtte stole på andre, fordi de ville forråde han ved hver mulighet. Etter skolen så startet Drizzt å patruljere gjennom the underdark med broren og en gruppe av andre folk. Alt går bra og Drizzt leder gruppen og går i forveien for å se om det er farer, plus han har panteren ved sin side som hjelp. Alt går bra frem til Drizzt skal opp til overflaten for å slåss mot alvene, det er masse slakt rundt han og han later som om han har drept en. Dette gjør at familien starter å behandle han bedre, men våpen mesteren planlegger å drepe Drizzt pga at han tror at han har mistet den delen av han som brydde seg. Slutten er at disse to planlegger å slåss, i slutten av kampen så finner han ut at Drizzt aldri drepte alven og at våpen mesteren er faren til Drizzt. Så må Drizzt forsvare familien mot Hun'nett familien, fordi at en som heter Masoj som kom fra en familie som ble slaktet i starten av boken, ville ha hevn. Han hadde gjennom historien tatt en forkledning og vært magister på skolen og vært en erstatning for sønnen til Sin'Nafay som er hoved matronen til hus Hun'nett. Masoj planlegger å drepe Drizzt, mest fordi at panteren han eier er mest fornøyd med han og han tror at familien til Drizzt vil bli ødelagt hvis han dør. Drizzt, Masoj og en av sønnene til Sin'Nafay slåss i en brutal kamp. Familien til Drizzt og den andre familien har en krig mot hverandre i mellomtiden. Drizzt og familien vinner, men moren til Drizzt ofrer faren i håp om å få tilbake beskyttelsen til Lolth the spider queen. Dette går ikke som planlagt og Drizzt forlater familien og byen, til å være i the underdark. En ting til, familien ofrer nesten Drizzt til å bli forvandlet til en skapning som er halvt skorpion og menneske fordi han er så blasfemisk mot Lolth. Moren til Drizzt er gal etter å få et sete i the counsel i byen.
Var godt fornøyd med boken, leser for tiden bok to.