Viser 1 til 1 av 1 omtaler

Jeg fortsetter å lese A Song of Ice and Fire. Nå er jeg ferdig med del én av bok tre. Bok tre er så lang at den er delt inn i to deler, Steel and Snow, som jeg nettopp har lest, og Blood and Gold, som jeg har liggende ved siden av senga. Jeg kommer til å starte på den så fort som mulig.

Krigen herjer fortsatt i Westeros, og ingen slipper unna. Nye allianser dannes og gamle brytes. Her er det svik, mord, bestikkelser og løsepenger, men det er også kjærlighet, lojalitet og mot. Alt står på spill, og ingen er trygge. Hvem kommer til å vinne the Iron Throne og bli konge over hele Westeros til slutt?

Jeg skjønner ikke hvordan det er mulig, men bøkene til George R. R. Martin blir bare bedre og bedre. De blir mer og mer spennende, og jeg greide nesten ikke legge boka fra meg. Jeg bare måtte vite hva som skjedde videre. I tillegg greide jeg aldri å gjette meg til hva som kom til å skje. Det er et stort pluss siden jeg ikke liker så godt når jeg fort skjønner hva som kommer til å skje.

Det dukker opp en del nye karakterer i A Storm of Swords: Steel and Snow, og jeg ble veldig fort glad i dem. Lady Olenna Tyrell, eller the Queen of Thorns, som hun også er kalt er utrolig kul. Her er det konkurranse for Tyrion Lannister. En mer frittalende dame har jeg sjeldent opplevd. Hun sier akkurat det hun mener, og er ikke redd for hvordan andre kommer til å reagere.

Oberyn Martell er også en ny karakter i A Storm of Swords: Steel and Snow. Han er rimelig cocky, og han mangler ikke på selvtillit, men han har også god humor, og jeg ble fort veldig glad i ham. Noe som ikke er så bra siden jeg vet hvordan det ender for ham... Jeg gleder meg til å se mer av ham senere i serien.

I tillegg har jeg blitt mer glad i karakterer jeg ikke likte før. I A Storm of Swords: Steel and Snow får vi Jaime Lannisters historie, og jeg har begynt å like ham. Det trodde jeg aldri kom til å skje. Jeg kommer ikke til å tilgi ham for det han gjorde mot Bran, men jeg har begynt å skjønne valgene han tar, og vennskapet, hvis man kan kalle det det, mellom ham og Brienne er fantastisk.

En annen karakter jeg har begynt å bli glad i er Theon Greyjoy. What?! Jeg likte ham i første boka, men i andre boka mistet jeg veldig sansen for ham. Nå i tredje boka er han nesten ikke med, men jeg har hørt hva andre har å si om ham, og det har fått meg til å se at han ikke er slik jeg trodde. Han er ganske misforstått egentlig, og han fortjener ikke det som kommer til å skje ham. Han har en vanskelig tid foran seg.

Ygritte irriterte meg litt. Jeg likte henne godt; hun er veldig badass, men hun sa "You know nothing, Jon Snow." altfor ofte. Sukk. Jeg hadde likt henne mye bedre hvis hun ikke gjorde det... Sorry, alle Ygritte-fans der ute.

En ting som var positivt var at ingen av karakterene jeg liker veldig godt døde i denne boka. Yay! Kan ha noe med at favoritten min allerede er død, og jeg har fortsatt ikke kommet over det. Jeg nekter å tro at han er død. Jeg nekter! Men jeg må nok bare innse det. Hvem som helst kan dø i A Song of Ice and Fire. Ingen er trygge. Det er helt spesielt for denne serien. I de fleste andre bøker trenger du ikke bekymre deg for om hovedpersonen overlever eller ikke. Her er ingen trygge, og det har George R. R. Martin bevist gang på gang.

Språket er utrolig godt. George R. R. Martin har noen utrolig fine skildringer og treffende beskrivelser. I tillegg skriver han utrolig morsomt til tider. Andre ganger er det utrolig trist. Mitt favorittsitat er det Loras Tyrell som sier. Han beskriver følelsen av å miste den man elsker høyest i verden.

"When the sun has set, no candle can replace it."

Det er bare så utrolig vakkert sagt, og selv om det ikke er en følelse jeg kjenner til, kan jeg godt tenke meg at det er slik det føles. Ingen vil noen gang skinne like sterkt.

Endelig fikk vi møte Beric Dondarrion og hans gjeng med fredløse. De herjer rundt i skogene i Westeros og driver en slags geriljakrig. De kjemper for folket som ikke har noen som kjemper for dem, sier de. Det er en helt spesiell gjeng med Beric Dondarrion, Lynlorden, og Thoros of Myr, Den røde presten, i spissen. Det var utrolig spennende å lese om dem.

Til nå er A Storm of Swords: Steel and Snow min favoritt i A Song of Ice and Fire-serien. Jeg anbefaler virkelig, men man burde ikke være for ung når man leser disse. De kan bli litt grafiske.

Innlegget ble opprinnelig publisert på bloggen min.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sist sett

Anette Christin MjøsTor-Arne JensenKirsten LundSverreMarenJarmo LarsenPiippokattaRisRosOgKlagingRoger MartinsenBeathe SolbergTove Obrestad WøienalpakkaEmil ChristiansenReadninggirl30Nils PharoEivind  VaksvikEllen E. MartolHallgrim BarlaupEgil StangelandJørgen NIreneleserLailaToveKristine LouiseRufsetufsasveinLabbelineVegardBjørg Marit TinholtSigrid NygaardTheaSolJane Foss HaugenBerit RLeseberta_23Tine SundalSiri Ann GabrielsenKarin BergSynnøve H HoelLeseaase