Bokelskere.no

Jeg får bare innrømme det; dette var ikke noe for meg. Kanskje er jeg ikke tilstrekkelig opptatt av kunstnere som sådan, eller kanskje var det fordi jeg syntes hovedpersonen, denne Peter, fremstår som en usympatisk, brautende, selvopptatt egoist. Jeg forstår at det ikke er meningen at leseren skal ha noen nevneverdig sympati for Peter, men slik han her fremstår, har jeg vondt for å ta ham som en representant for arten kunstnere. Hvilket jeg tror var meningen og et slags fundament for selve romanen.
Hans tankesett minner mer om det jeg forbinder med en hardkokt forretningsmann/kvinne, enn billedkunstnere.
Derfor detter det hele sammen, for min del.
Jeg synes heller ikke person-galleriet fremstår særlig levende, i hvert fall ikke så levende som en roman av denne type krever. Konas tanker får vi bare glimtvis tak i, selv om dialogen mellom henne og Peter er levende nok.
Han skriver likevel godt, L S C. det er det ingen tvil om. Man skal ikke ha lest mange sidene, før man forstår at her skriver en stor forfatter. Og historien har en svært ubehagelig og sviende brodd, uansett hvilken yrkesgruppe "Peter" måtte ha tilhørt.
Til slutt avslutningen, siste avsnitt. Trengte vi virkelig dette "tankekorset"?
Det blir bare en 3'er herfra, og det kun for måten H S C skriver på.

Definitivt min favoritt blant Saabye Christensens historier. Et fantastisk språk forsterker historien så til de grader. Elsker denne boken.