Bokelskere.no

En overraskende fortelling med karakterer man blir glad i.
Daisy skal bo hos søskenbarna på landsbygda i England for å bli frisk fra anoreksi. I løpet av late sommerdager uten voksne til stede blir hun forelsket i fetteren sin. Men så bryter en krig løs som skaper store vanskeligheter for søskenflokken. Vi ser verden gjennom Daisys blikk, og fortellerstemmen er særegen og fascinerende. Handlingen utvikler seg nesten til en dystopi, men stilen er ikke slik vi kjenner fra andre dystopiserier. Det er mer hverdagsnært, med fokus på tanker, følelser og relasjoner. Den minnet meg litt om Kunsten å være veggpryd. Jeg likte boka veldig godt! Jeg ble glad i Daisy, Edmond, Piper og de andre!

Gleder meg til å prøve "The Great Godden" av Mag Rosoff, for den leste jeg var som en miks av "We were liars" og "call me by oyour name" og det høres helt fantastisk ut!

Jeg hørte lydboka på norsk. Desverre synes jeg innleser leser på en gammeldags måte, i litt samme stil som Lucinda Rileys bøker blir lest. Derfor mister den sin ungdommelige og sarkastiske humor. Når det er sagt er boka litt treig og jeg får ikke særlig sympati med hovedpersonen Daisy. Tredje verdenskrig har brutt ut og Daisy sendes fra sitt hjem i Newyork til den britiske landsbygda. Faren og hennes onde stemor mener hun er tryggere der og håper at hun vil komme seg ut av et destruktivt mønster med blant annet spiseforstyrrelser. Hun skal bo sammen med sine søskenbarn og det hele ser ut til å bli ganske idyllisk før krigen brått rykker farlig nærme. Dette er ei bok om vanskelige relasjoner, kjærlighet, overlevelse og krigens brutalitet.

Dette er en form for dystopi, men handlingen er for det meste på det indre planet og ikke actionpreget slik som en god del dystopier skrevet for ungdom er. Det handler for det meste om Daisy, hennes forhold til sin fetter, vennskapet til kusinen og spiseforstyrrelsen hun sliter med. Noen ganger funker ikke lydbøker og meg så kjempegodt, noe som betyr at jeg ikke får fullt utbytte av boken jeg lytter til. Problemet er at hvis jeg er ukonsentrert så er det vanskelig å spole tilbake eller komme inn igjen i boken. Dette skjedde dessverre med denne boken. Det har nok noe med den manglende spenningen som holder konsentrasjonen min oppe og gjør det lett å henge med, og ikke minst de lange setningene i boken. Boken har en midtdel, etter at krigen bryter ut, som jeg likte aller best, spesielt de delene der Daisy og kusinen Piper sitt forhold utforskes. Jeg følte jeg ikke fikk tak i noen av karakterene før i denne delen. How I Live Now utforsker også menneskets overlevelsesinstinkt og hvordan ekstreme situasjoner forandrer oss på en vellykket og subtil måte.