Debutboka til Jonathan Frantzen når ikke det samme nivået som mursteinene som kom etter. Det er antydninger til de dysfunksjonelle mellommenneskelige relasjonene som forfatteren virkelig får til i "Freedom" og "Corrections". Det er nettopp i disse skildringene "The twenty-seventh city" fungerer best. Utover i boka blir det for mange uinteressante personer, som i stedet for å gi historien noe, står i veien for det å skulle holde orden på de mange løse trådene som skal nøstes opp etter hvert.
Historien om indiske maktpersoner som forsøker å skaffe seg posisjoner i Usa's tjuesyvende største by, er en skikkelig røverhistorie, men har i utgangspunktet en viss sjarm, selv om det neppe er spesielt realistisk.Desverre synes jeg avslutningen, som gitt at boken grenser mot en slags krim, er skuffende. I stedet for et skikkelig oppgjør, flater den sakte ut, som en heliumsballong noen uker etter 17.mai. .