Det er Prøysen-år i år og i den forbindelse setter Det Norske Teatret opp "Trost i taklampa". Jeg var og så den oppsetninga. Blei veldig nysgjerrig på dette verket, så jeg måtte lese det.
Veldig usikker på hva jeg synes om romanen "Trost i taklampa". Den er skrivi på dialekt, noe som gjør den vanskelig tilgjengelig for meg. Jeg er absolutt ingen dialekthater, men synes det er veldig vanskelig å lese det.
Leste forordet der Nils Johan Rud forklarer Prøysens betydning for Hedmarksdialekten. Det gjorde ikke teksten i Prøysens tekst mer tilgjengelig for meg.
Jeg forstår ikke alle nyansene i denne teksten. Er det bare pga dialektbruken?
For øvrig synes jeg skildringa av hvordan livet på landsbygda var i "gamle dager" er interessant; jeg tenker da på strevet og fattigdommen. Det er lett for oss i dag å glømme at det er knapt 50 år siden livet til "vanlige folk" var prega av strev for å overleve hver dag.
Alt i alt et interessant møte, men synes ikke boka var spesielt god egenlig. Som tidsbilde fra en svunnen tid holder den vann så absolutt.