Viser 1 til 5 av 5 omtaler

Jeg likte boken, men det var ikke akkurat "driv" over den. For meg brakte den litt mer forståelse for andre kulturer. Av den grunn er det mange som burde lest den.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

En utrolig vakker bok som oppsluker deg fullstendig. Du blir både glad, trist, sint og frustrert. Var litt usikker om jeg skulle gi den 5 eller 6, for jeg sitter igjen med mange spørsmål etter og ha hørt den ferdig, men kom til den fortjente 6 :)

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Dette var ikke noe for meg....avbrøt lesingen før jeg var halvvegs.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Brente skygger

Historia startar i Japan, i Nagasaki. Ein av dei mest sentrale personane – Hiroko Tanaka – er ei ung jente som i nær framtid skal gifte seg med Konrad Weiss. Men så; USA slepper atombomba over Nagasaki, og Hiroko står åleine att i verda. Bomba og verknadene av den har praktisk talt brent seg fast i henne – for alltid!

Eit par år seinare reiser Hiroko til India, til Dehli. Der møter ho familien til Konrad, Elisabeth (eller Ilse) og mannen hennar James. Som følge av livet hos desse to, endar ho opp med å gifte seg med tenaren deira, indiske Sajjad.
Vi følgjer desse to familiane gjennom mange politiske og personlege hendingar og tragediar – og i fleire ulike settingar og kulturar.

Eg sit att med eit noko ambivalent forhold til boka. Der var deler som engasjerte og skapte interesse og leselyst, på same tid som eg opplevde nokre deler som lite relevante – kanskje eg kan sei det så sterkt som uinteressante og kjedelige? (Det er ikkje sikkert eg yter boka full rettferd, sidan den er lesen i noko travle og for meg uvanlege, miljø.....) Spesielt deler av dei siste kapitla stiller eg meg noko undrande til.

For meg er boka først og fremst ei bok om det å ikkje høyre til nokon stad. På grunn av politiske hendingar i verdssamanheng og personlege hendingar måtte mange av personane fleire gonger flytte frå det kjende og trygge til det noko framande og ukjende. Uansett er det ei bok som får fram mange tankar og refleksonar.
Terningkast: 4?

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Hiroko Tanaka er 21 år. Året er 1945 og vi befinner oss i Nagasaki. På tross av krigens dysterhet og at en helt ny bombe har blitt sluppet over Hiroshima et par dager før, planlegger Hiroko og tyskeren Konrad Weiss å gifte seg. Men så skjer det fatale. En ny atombombe slippes over Nagasaki, og absolutt alt som noen gang har betydd noe for Hiroko, raderes med ett bort. Konrad dør, byen hun elsker ødelegges, all familie og venner er borte, livet hennes … ingenting er tilbake. Selv er Hiroko merket for livet. Silkekimonoen med fuglemønster på ryggen, som hun hadde på seg i det øyeblikket bomben eksploderte, har brent seg fast i huden hennes. Og man er dessuten usikker på om stråleofrene etter bomben i det hele tatt kan føde normale barn …

Et par år senere er Hiroko i Dehli. Hun oppsøker Konrads søster og hennes mann; Elisabeth og James. Lite skulle hun da ane hvilken vending livet hennes skulle ta, og at hun skulle ende opp med å gifte seg med Sajjad Ashraf, James´ indiske tjener. Skjønt rett etter kastes de britiske koloniherrene ut av India, landet deles i to og Hirokos indiske ektemann er plutselig blitt pakistansk.

Gjennom flere generasjoner følger vi familiene Weiss og Ashraf, fra kontinent til kontinent. Samtidig fortelles historien om tilspissingen mellom Vesten og den muslimske verden - ikke minst om amerikanernes økende paranoia etter 11. september 2001 og hvilke konsekvenser dette får for enkeltskjebner. Så sterk er nemlig paranoiaen at man fjerner en rekke ”elementer” i samfunnet …. ”sånn for sikkerhets skyld” … Og muslimer fra Afghanistan har ingen sjanser i dette landet. Vanlige rettssikkerhetsgarantier gjelder ganske enkelt ikke for disse menneskene. Ble de igjen i USA, risikerte de å bli arrestert. Flyktet de, var det et bevis på deres skyld. Parallellene til hekseprosessene for flere hundre år siden er nærliggende. Hvis heksene druknet og dermed døde, var de uskyldige. Ellers ble de brent. De hadde mao. ikke en sjanse. Guantanamo og orange kjeledresser venter for dem som blir tatt ...

Jeg er ganske enkelt imponert over den pakistanske forfatteren Kamila Shamsies evne til å turnere den ene kulturen etter den andre i boka! Alle historiens fasetter er fortalt med en meget stor troverdighet, enten det dreier seg om britisk koloniherredømme, den typisk japanske folkesjelen, forholdene i India og Pakistan etter selvstendigheten og delingen i 1947, unggutters lefling med fundamentalistiske krefter i Afghanistans brennende ørken, den typiske New Yorkers folkesjel, amerikanernes paranoia etter 11. september 2001 og virkningen av dette på lovlige og ulovlige innvandrere fra Afghanistan. Og ikke en gang faller forfatteren for fristelsen til å gli over i det klisjefylte! I tillegg til at boka er meget godt skrevet, er dette en skikkelig pageturner. Jeg hadde store vanskeligheter med å legge den fra meg underveis.

Kamila Shamsie har skrevet flere bøker som hun har mottatt mange priser for, men ”Brente skygger” er den første som er oversatt til norsk. Jeg gleder meg veldig til flere av bøkene hennes blir oversatt!

Godt sagt! (9) Varsle Svar

Sist sett

Stine SevilhaugKathinka HoldenTove Obrestad WøienJarmo LarsenAstrid Terese Bjorland SkjeggerudInger-LiseIngunn ØvrebøHilde Merete GjessingritaolineElin FjellheimRufsetufsaTonesen81Synnøve H HoelEivind  VaksvikMarteSverreReadninggirl30FredrikKirsten LundIngunn SJon Torger Hetland SalteVegardSilje BorvikBertyBjørg L.Beathe SolbergLisbeth Kingsrud KvistenIngeborg GVibekePirelliTheaLars MæhlumAgathe MolvikDolly DuckAlice NordliHilde H HelsethTanteMamieBente NogvaalpakkaSigrid Blytt Tøsdal