Viser 1 til 4 av 4 omtaler

Et lukket rom mysterium hvor et par mord finner sted, ergo morderen er blant dem. En ung politimann får hendene fulle , og er ganske uerfaren viser det seg. Å takle de ulike skikkelsene, som alle er potensielle mordere, tar på, men saken blir løst til slutt.

Veldig lettbeint underholdning fylt til randen av familiehemmeligheter. Løsningen på mordgåten er lettvint, men grei nok. Plusspoeng for Sherlock Holmes referansene.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Er en god og kort krim. Passer fint for en kort pause eller tidsfordriv i bil tur.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Veldig kort! Grei nok underholdning for en ettermiddagsstund.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Martin Molin er en politimann som er på vei til øya Valö hvor han skal møte familiens kjæreste for aller første gang. Han angrer seg bittert på at han sa ja. Selv mener han at forholdet deres ikke er spesielt seriøst, men likevel klarer han ikke å si nei til Lisette, som sårt trenger ham der. Noen dager på Valö kan vel ikke skade? Men første møte med hennes familie blir mer spesielt enn han noen gang kan forestille seg. Under middagen dør Ruben. Familiens overhode og grunlegger av et viktig og stort imperium. Etter en trussel om å gjøre alle sammen arveløse, faller han død om og Martin bekrefter at Ruben ble forgiftet. Utenfor veggene begynner et forferdelig snøstorm og de har ingen mulighet til å reise tilbake til Fjällback…foreløpig. Og Martin blir nødt til å etterforske saken alene.

Snøstorm og mandelduft kan vel minne de fleste om en moderne versjon av Agatha Christie’s lukket rom-mysterie. Lukket rom mysterie vil si et mord som skjer på en øy, herregård, hytte, eller et sted hvor man er avskåret fra omverdenen og ikke kan skaffe hjelp. Flere mord kan muligens skje, og siden det ikke er særlig mulighet til å rømme, må morderen være i blandt dem, men hvem og hvorfor? Agatha Christie og John Dickson Carr er mestre når det gjelder akkurat dette. Flere har også har prøvd seg på samme formel, som blant annet Andrè Bjerke, Anne Holt og Camilla Läckberg.

På baksiden av boka står det: Kortromanen Snøstorm og mandelduft er et lukket – rom mysterium i ekte Agatha Christie-ånd. Akkurat der er jeg uenig i. Läckberg er ikke i nærheeten av det som Agatha Christie gjorde så genialt. Selv om jeg ofte gjettet hvem som var morderen i Christies bøker som jeg leste mange av da jeg gikk på ungdomsskolen, så hadde bøkene hennes i det minste driv og klarte å gjøre leseren meget nysgjerrig, i motsetning til Läckberg. Plottet er kjedelig. I løpet av de få sidene fant jeg ikke en enste spenningskurv. Å lese denne boka var som å gå en skikkelig lang og kjedelig tur. En vei som fører bare rett frem og ingen ende vil ta. Man trenger heller ikke å være medlem av MENSA for å finne ut av det hele.

Plottet fikk meg til å tro at Läckberg muligens var litt inspirert av filmen Saw? Ikke at det er blodig og gørrete, langt i fra, men jeg mener konseptmessig. Selv om det var en del folk i boka, så følte jeg ikke at jeg ble spesielt kjent med noen av dem. For meg ble de som pappfigurer som var opptatt av å drikke kaffe og sove. Det har skjedd mord, men jeg fikk ikke følelsen av at det hadde skjedd et. Alt virket kjedelig og platt skrevet. Den eneste karakteren jeg syns skilte seg ut og var litt festlig var Bernhard. Han fikk jeg i det minste litt inntrykk av hva slags person han var. Men Martin (hovedrollekarakteren), hans kjæresten og de andre fikk jeg ikke spesielt klare forhold av. Heller ikke særlig forholdet mellom Martin og Lisette. Bare at det ikke var noe seriøst fra hans side. Ellers syns jeg at det meste var gjentagende og masete hele veien. Bare gledet meg til å at boka tok slutt. Denne boka/fortellingen ville heller ha passet bedre som novelle i Allers eller Hjemmet. Jeg gjør ikke narr av noveller i slike blader, for det hender jeg leser dem selv, men syns bare ikke at det var nødvendig å bli en bok av det. Det er tynt og kjedelig skrevet. Som om hun har skrevet dette i siste liten bare for å gi ut noe innenfor en bestemt tidsfrist.

Jeg liker lukket-rom mysterier. Det var derfor jeg kjøpte denne. Og den var grei nok å lese i en natt jeg ikke fikk sove, men ellers er den nokså smakløs og lite minneverdig. Den drepte i hvert fall et par søvnløse timer, og ti kroner går jo til en sak som får nytte av det. Men ellers er den ikke noe å skryte av.

Av Läckberg har jeg bare lest en bok av tidligere. “Fyrvokteren”. Den var så som så. Litt for forutsigbar for min del, og med tanke på at denne var mye dårligere, kommer jeg neppe til å lese noe mer av henne, i alle fall ikke med det første. Dette var dårlige greier. En skikkelig nedtur!

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Sist sett

Mads Leonard HolvikAlice NordliVigdis VoldTralteVannflaskeToveThomas KihlmanDolly DuckKirsten LundWencheRune U. FurbergTonesiljehusmorIreneleserEster STove Obrestad WøienLeseberta_23Heidi BBLabbelineNorahTerje MathisenSynnøve H HoelPirelliTone SundlandTore OlsenLailaBente NogvaJarmo LarsenEmil ChristiansenHilde Merete GjessingEgil KristiansenmarithcPerSpelemannOdd HebækMarianne  SkageKarina HillestadKristine LouiseLars MæhlumSverre HoemAnne-Stine Ruud Husevåg