Bokelskere.no

Ferien fikk en ganske god start etter at jeg ble ferdig med å lese denne boka. For boka her er utmerket! Bjørneboe skriver sykt bra, ikke for komplisert, men likevel meget vakkert. Jeg hadde før lest «Jonas», og den syns jeg var svært bra, såpass at jeg nå gikk på jakt etter andre verk fra Bjørneboe, og fant denne. Beskrivelsene i boka her er veldig flotte, nesten så jeg ble litt sjøsyk av å lese det. Både Pat i denne boka, og Jonas i den andre boka, fikk jeg medfølelse for til det brant i hjertet på meg. Jeg syns Bjørneboe sin måte å skrive om barn på er utrolig fin. Boka anbefales på det sterkeste! Gleder meg til å utforske mer av denne brilliante forfatteren.

Dette var en bok som fanget oppmerksomheten min etter bare noen få sider. Boken handler om et skip og sjømenn fra alle verdenshjørner. Der en er ombord kun for å hevne seg på skipperen som skjøt og drepte broren hans. Det er mye slossing som ender i mytteri. Og så kommer stormen der skipperen viser hva han et god for. Denne boken fortjener så absolutt en 6'er.

Meget bra bok! Spennende. Dyp. Interessant. Bjørneboe skrev mye rart, men dette er en ener!

"Haiene", Jens Bjørneboe
At et mannskap i en båt er alene på havet, må vi ikke finne på å tro. I denne fortellinga representerer båten med besetning, eller befolkning, hele universet. Gresk mytologi under båten, verdens liv og strid i båten, stjernehimmelen, med sine stjernetegn speiler også det mytiske over båten. Forfatteren tar opp systemkritikk om at avstand skaper større avstand og forskjeller, ansvar gir makt, utbytting, større forskjeller og grunnlag for stridigheter. Lovene, særlig de ombord, er til for å beskytte de sterke mot de svake, sånn at svake forblir svake.
Boka og båten er full av mange nasjonaliteter og særegne personligheter. Historia er fortalt av 2. styrmann Peder Jensen, som ikke vil ha for stort ansvar, men være fri, men etter at han tok ansvar og hjalp barnet Pat, en svak part, føler han seg ikke så fri lengre. Han sliter med sin lojalitet til Kaptein Andersen, 1. styrmann Jeremy Cox og til 3. styrmann Dickson, (merk dere kjønnstolkning av navnet). Sympatien hans ligger egentlig hos mannskapet som ikke har det bra - men pga kommandolinjene blir han deres fiende. Å ta et rasjonelt ansvar mellom polariserte fronter, betyr gjerne en periode i ensomhet.
Det ble mytteri og havari, men før havariet ble det litt indre samling for å bekjempe en felles ytre fiende, en tyfon. Men allikevel, det var først etter havariet, når både båten og dens kommandolinjer var borte, de fikk følelsen av å være i samme båt.
Flott bok, men det grenset mot det pompøse i starten.

Boka er skrevet av Jens Bjørneboe og ut gitt i 1974
Boka er en dramatisk sjøroman og handler om Peder Jensen fra Finnmark, han er med på et seilas som forlater havna den 21.oktober 1899 som skal være skipets siste seilas. Seilasen skal være mer action fylt enn det han tror. Peder er andrestyrmann og medisinmann på båten. Han må derfor ta av seg alle syke og skadede under seilasen. Under seilasen bryter det ut flere slåsskamper der det blir brukt kniv. Mange blir hardt skadet og Peder får jobben med å lappe dem sammen så godt han klarer. Når han da ikke står vakt som ved roret hjelper han de svake. Han forklarer også godt hvordan resten av mannskapet ser ut, oppfører seg og hva de gjør på skipet. Slåsskampene blir etter hvert så ille at styrmennene må gå med revolver på dekket for å kunne forsvare seg. Etter hvert så går mannskapet imot styrmennene i et mytteri. Og under mytteriet kommer det en tyfon og mannskapet må samarbeide for og kanskje få en mulighet til å overleve.
Jeg synes boka er skrevet på en måte slik at den ikke kommer noen vei, og dette gjør at man ikke får helt med seg sammenhengen i boka. Dette gjør boka kjedelig å lese. I de to siste kapitlene så setter forfatteren opp tempoet og forklarer boka på en «morsommere» måte. I disse kapitlene blir man litt mer slukt inn i teksten og historien. Dette er allikevel ikke nok til at jeg ble helt slukt av boka.

Terningkast: 2

Haiene er Jens Bjørneboes siste litterære arbeid. Det er en dramatisk sjøroman og også en myte om det 20.århunderet. Boken handler om annenstyrmann Peder Jensen på skuta "Neptun". Skuten nordmannen forelsker seg i. Jens Bjørneboe startet på denne 208 siders boka i 1973, og i 1974 ble den gitt ut for første gang av forlaget Gyldendal Norsk Forlag AS. Haiene ble i 1974 nominert til Nordisk Råds litteraturpris. Haiene er skrevet i fortid og det er hovedpersonen Peder Jensen som forteller om det som skjer på skuta og hans kjærlighet til den. Boken starter den 18.oktober 1899 da skuta tok av fra Manila med kurs mot Marseille, via Rio de Janeiro. På "Neptun" er hovedpersonen styrmann og "lege". Egentlig er han ikke lege og han er heller ikke så veldig glad i blod, men han hjelper til så godt han kan etter slåsskamper og uenigheter (noe det ble en del av).
Det som skaper grunnlaget for handlingen er når Peder hjelper en ung gutt, Pat. Pat hadde blitt sendt opp i masta av kapteinen og ble livredd. Peder turte ikke selv å hente han ned derifra, men etter at en annen hentet han ned begynte Peder å passe på gutten. Gutten ble "forelsket" i Peder og ville at han skulle adoptere han. Dette ble et lite sjokk for Peder, for han er jo en som bare er på sjøen, uten noe familie å tenke på. Men etterhvert skjønte Peder at å passe på gutten for resten av livet hans ble hans oppgave. Mye av boka handler om forholdet til Pat og Peder og tankene til Peder.

Jeg gir denne boka en 4. Syntes det er altfor mange kapitler som er om båter generelt og Peder Jensen sitt liv. Dette interesserte meg ikke så veldig mye i boken, men når det var kapitell etter kapittel som handlet om noe som skjedde "der og da", så syntes jeg det var veldig spennende. Syntes Jens Bjørneboe skriver veldig bra, og syntes dette var en god bok. Det var bare noen ting som ikke funket helt for meg. Derfor gir jeg en 4`er.

Haiene-Jens Bjørneboe (Gyldendal, 1974)
Romanen Haiene forteller historien om den norske sjømannen Peder Jensen, som i 1899 mønstrer på skipet «Neptun» som annenstyrmann, på det som skal bli skipets siste seilas. Jensen har vært sjømann nesten hele sitt 33 år lange liv, og det er et yrke han både hater og elsker. Jensen har ingen andre eiendeler enn det han har i skipskofferten sin, og han har kun bodd på land i korte perioder av gangen. Annenstyrmannen er redd for havet, og han beskriver seg selv som «fanget i sjømannsyrket». I boka får oppleve Jensens skildring av Neptuns siste seilas. Man får høre hans beskrivelse av vold, sinnsyke mennesker, rasisme og et mytteri der Jensen selv ikke velt hvilken side han skal stå på. Kort sagt, det blir en blodig opplevelse av Neptuns siste ferd, alltid med haiene i kjølvannet.

Boka er skrevet i 1974, en tid sosialrealismen stod sterkt innen litteratur. Dette skinner sterkt igjennom i boka, og det er lett å finne typiske eksempler på sosialrealisme her som tolkning av konflikter og politisk innblanding. Når det kommer til språk, har Bjørneboe gjort noe litt mer utypisk for tiden. Han bruker et språk som minner mer om dansk, selv om det på denne tiden ble gjort forsøk på tilnærming mellom bokmål og nynorsk. En grunn til dette kan være at handlingsforløpet foregår i 1899, da skriftspråket minnet mer om dansk. Skrivemåten gir en sterkere følelse av å være til stede i boka, men den gjør også boka noe vanskeligere å lese.

Alt i alt synes jeg at boka ble litt for langtrukken, det skjedde litt for lite, og beskrivelsene gikk litt for treigt etter min smak. Det virker som om boka appellerer til mer enn til unge, og derfor anbefaler jeg den for voksne som forstår seg på litteratur, og som liker dramatiske bøker. Terningkast: 3

Haiene er jens Bjønbos siste litterære arbeid, om uavhengighet, om livet på en seil skute og om Neptun. Skuta den norske seileren Peder Jensen seiler og forelsker seg i.
Haiene er en bok på 207 sider, som for første gang ble gitt ut i 1974 av forlaget Gyldendal Norsk Forlag AS. I senere tid har den også blitt gitt ut flere ganger.

Peder Jensen lever på sjøen. Han har ikke familie for han vil ikke at de skal få den sorgen hvis han skulle dø på sjøen. han eier heller ikke noe hus og bryr seg ingenting om penger. han liker lugaren han får på skipene han seiler og trives med de pengene han får. I denne historien er han annenstyrmann og "lege" i skuta "Neptun". han kunne vært kaptein hvis han ville men han ønsket ikke det ansvaret.Han kan egentlig ikke fordra blod, men det blir han definitvt nødt til å tåle etter at skuta "Neptun" drar avgårde 18. Oktober 1899 med mye strid i vente. Han blir for eksempel nødt til å bruke kunnskapene sine tidlig da to skipsmenn ryker i tottene på hverandre og er nær døden. selv er han også nær døden da det blir mytteri på skuta i sluuten av seilaset. Underveis på ferden havner en spe 13 årig gutt i toppen av en mast og kommer seg ikke ned. Til slutt henter noen han og han havner i lugaren til Jensen som mental syk. Den lille gutten, som heter Pat, begynner å forgude Jensen og ber han adoptere seg så Jensen kan bli Pats far. det er dette som skaper grunnlaget for historien.

Jeg gir denne boken en 3 fordi personlig synes jeg forfatteren drar ofte tempoet ned med kjedelige avsnitt om fortiden hans og om skuta "Neptun". Jeg synes han skriver veldig godt når det er handling i historien, og da flyter lesingen. Men når han skifter tilbake til fortiden og slikt blir jeg trøtt og vil hlest bare hoppe over kapittelet.
Jeg er veldig sikker på at det er masse jeg ikke får med meg, som symboler, metfaorer og intertekstuelle referanser, men det betyr vel at aldersgruppen er for eldre enn 15 åringer som meg. Han skal ha for at han skildrer personer og miljø på en meget bra måte, men for meg er dette en berg-og-dalbane. Flere spenningstopper men dessverre alt for mange kjedelige partier.

Bokmtale

Jeg har lest Hodejegerne

Den er skrevet av Jo Nesbø og kom ut i 2008 på forlaget Aschehoug.

Jeg vil si at boken er av Krim sjangeren, kanskje litt romantikk i den, men mest Krim.

Hodejergerne starter veldig rolig, men eskalerer svært kjapt. Roger, -som vil følger igjennom hele boken, er hodejeger, men har en jobb ved siden av. Denne jobben hjelper han med å finne eiere av fine og dyre malerier. Kona hans Diana er veldig opptatt av kunst og har en egen kunstutstiling, men hun vet ikke noe om hva Roger egentlig driver med. Hun vil ha barn, og det vil ikke han. Enda.
Senere finner Roger et veldig berømt og ettertraktet bilde, det er Clas Greve som eier dette. Roger sniker seg inn i leiligheten til Clas og finner maleriet. Men som om ikke maleriet var nok å finne, så finner han også en mobil i sengen til Clas. Ikke hvilken som helst mobil, men mobilen til hans kjære Diana. Clas får vite at Roger var inne i leiligheten hans og hele jakten er i gang.

Jeg likte denne boken veldig godt. Jeg er veldig sikker på at det var fordi det var spennende fra så å si starten til slutten av boken. Den er ikke så veldig lang heller, den er på 239 sider. Den kan være litt vel brutal noen ganger men for min del så er ikke det noe jeg vil anse som negativt med denne boken.

Boken vil jeg si passer for barn/voksen mellom 13 og oppover. Den er bra for alle aldre, men jeg vil sette et minstekrav på 13 år. Det kan være litt vanskelig å forstå hva Roger egentlig driver med og noen brutale sener av og til.

Skrevet av Mathias Eckhoff 5.10.2014

Haiene:
Haiene er jens Bjønbos siste litterære arbeid, om uavhengighet, om livet på en seil skute og om Neptun. Skuta den norske seileren Peder Jensen seiler og forelsker seg i.
Haiene er en bok på 207 sider, som for første gang ble gitt ut i 1974 av forlaget Gyldendal Norsk Forlag AS. I senere tid har den også blitt gitt ut flere ganger.
Boken en skrevet i fortid, og det er hovedpersonen Peder Jensen som forteller om hans kjærlighets siste seilas, skuta Neptun. Boken starter 18. oktober 1899 da skuta tok av.
Den handler om en seiler, en mann som alltid har og alltid vil seile. Han er uten familie, noe som er hans egent valg. Hans grunn er at han ikke vil etterlate en sørgende hustru eller et fattig barn om noe skal hende med han ute på havet.
På skuten er Peder Jensen annen styrmann og ”lege”. Han er egentlig ikke lege og kan heller ikke tåle blod. Men lege er han, og etter slåsskamper og uenigheter hjelper han til med det han kan. Peder er i teorien vant nok og har nok opphevelser på seilas til å være kaptein noe han blir spurt om senere, men det ansvaret mener han ikke er noe for han. Seilasturen blir noe annerledes en de andre seilasene Peder tidligere har hatt, tidlig ute i reisen hjelper Peder en skipsgutt kalt Pat. Han var kun 13 år da reisen startet, og kom fra et fattig strøk i London uten penger og mye kjøtt på kroppen. Pat er en ung gutt som er redd for å være alene og høyder. Hans oppgave på båten er å sitte i masten å se etter fiender, men som sagt er han veldig redd for høyder. Peder får en mann til å hente ned Pat selv om kapteinen er mot det. Fra den dagen mener Pat at Peder må adoptere han og at han er Pats far. Dette er det som skaper grunnlaget for historien om skuta, Neptun, og dens siste seilas.
Jeg ville gitt denne boken en 4, jeg vet at det er en bok mange har lest og mener er veldig bra men min mening er at den fortjener en 4 fordi for meg er dette en bok med en god historie. Fra karakterene i boken kan en lære mye om uavhengighet og avhengighet, om kjærlighet og makt. Så boken er god, men det som for meg gjør at den er en 4 er at den er veldig treig, jeg synes det er en del unødvendig fakta om blant annet båter og Peder Jensens liv. Dette har kanskje forfatteren gjort med vilje men for meg funker det ikke.
Så min konklusjon er at det er mye bra i denne boken, men det er også en del som trekker ned ternings kastet.