Religion har vært en viktig del av vår felles historie siden tidens morgen. Innholdet i de forskjellige religionene har variert, men hver og en av dem som har eksistert gjennom historien har på en eller annen måte forsøkt å si noe om vår tilblivelse, vår eksistens, verdenen vi lever i og hva som skjer når vi dør. Kort sagt; religion, religiøs praksis og spiritualitet ga mening.
Uten å gå nærmere i detalj for hvorfor og hvordan, kan vi grovt sett si at religion sakte men sikkert ble skjøvet til side da sekularismen startet å vinne frem i Vestlige land. Det førte til at religion, spiritualisme og troen på noe grunnleggende sikkert, ble erstattet av det motsatte; materialisme, usikkerhet og relativisme.
Men bare fordi samfunnene ble mer sekulære, betyr det ikke at folk mistet behovet for å finne mening "der ute". Noe som knyttet individet til "noe større".
Hvis vi konsentrerer oss om vårt eget land, tror jeg ikke at det er en overdrivelse å si at dette "noe", som har tatt religionens plass hos mange nordmenn, er naturen. I stedet for Gud og Jesus, er det nå skog og mark som er gjenstand for "dyrkelse".
Jeg setter ordet dyrkelse i anførselstegn bare fordi de fleste som jeg har snakket med sjeldent vil innrømme at de dyrker naturen. Men det tror jeg de gjør. Ikke bokstavelig, men det er ikke langt unna. Beviset ligger i måten mange snakker om naturen på. I spiritualiseringen av både naturen og opplevelsene i møte med den.
Det er det den amerikanske forfatteren Jim Lynchs "Når havet stiger" handler om: spiritualisering av møtet med naturen.
Hovedkarakteren, Miles, er en 13 år gammel og litt annerledes gutt. Mens hans jevnaldrende er opptatt det 13 åringer pleier å være opptatt av, foretrekker Miles å vandre langs stranden, utforske marinelivet og lese bøker om marinebiologi. Han kan navnet på flere hundre arter, og har inngående kjennskap til deres levesett, paring og i det hele tatt "natur".
Dessverre finnes det ikke én bok som han kan lese og som vil gjøre det enklere å forstå foreldrene. Hans bryggeriarbeidende far og moren er nemlig på nippet til å gå fra hverandre. Det ligger liksom i luften, sammen med farens likegyldighet til den forestående katastrofen og lukten av eter som moren pruster ut mens hun angrer bittert på å ha kastet sine beste år på en mann som er langt under hennes nivå. Intelligensmessig.
Selv er Miles mer bekymret over hva slags endringer bruddet vil føre til. Må han flytte til innlandet sammen med moren, eller kan han fortsette å bo hos faren i barndomshuset, ved bukten?
Han finner et slags svar. Men ikke på det lurer på. En dag, mens han er ute og vandrer langs stranden, finner han nemlig en 458-kilo tung og sjelden blekksprut på stranden. Funnet vekker ikke overraskende oppsikt, og 13-åringen blir fort en lokal stjerne når han blir intervjuet av en journalist fra distriktet og snakker om dyrelivet i bukta på en imponerende og informativ måte.
Ting sporer av ikke lenge etter. Det skjer etter at det første funnet blir etterfulgt av et annet, så et til. Oppmuntringen og rosen viker til side for hakeslepp, og deretter for mumling og spørsmål. Er det tilfeldig at nettopp Miles, en 13 gammel gutt, gjør disse oppsiktsvekkende oppdagelsene som skaper overskrifter over hele verden, eller er han et spesielt barn? Og hvis han er spesiell, hvor spesiell er han egentlig?
Før svaret blir avslørt, blir Miles plutselig gjenstand for dyrkelse fra folk som mener at han er en profet. Og før han vet av det, sitter han foran mennesker som er like gammel som foreldrene, om ikke eldre, og holder foredrag om det spirituelle ved hans tilknytning til livet i havbukten, og gjennom det, til noe annet. Noe større.
Hvorfor du bør lese den
"Når havet stiger" er drivende godt skrevet, spennende og full av helstøpte karakterer, fengende beskrivelse og morsomme observasjoner.
Den er likevel ikke en perfekt bok. Langt ifra.
To elementer som jeg ikke satte pris på, er den dårlig skjulte prekingen og den voksne stemmen til Miles. Begge elementene er forstyrrende elementer og får en til å riste på hodet og aldri glemme at det er forfatteren som snakker. Det taper boka på.
Ellers er "Når havet stiger" en grei roman.
Anbefales med forbehold.
