Bokelskere.no

(omtaler er fra 31.3.12)

Forfatter: Maggie Stiefvater
Utgitt: 1. august 2009

Boka var interessant, min første bok om varulver. Ikke at det var så mye varulvaction som jeg hadde forventet. Over halvparten om boka tok for seg forholdet mellom hovedpersonene. Det var mange pekepinner i løpet av denne perioden som forfatteren kunne grepet og fortsatt å skreve om. Paret var da søte i hvertfall. Forsiktige og artistiske Sam og fornuftige Grace. De passer søtt i sammen. Jeg merket at jeg likte han mye bedre en Grace, jeg følte jeg hadde litt problemer med å sette meg inn i måten hun tenkte og handlet på.

Den siste delen av boken var action, action, action. Det er sånt jeg liker. Det skjedde mye, og forfatteren forsatte å skrive om alle de løse trådene. Vi fikk vite det vi ville vite, og det vi hadde gått å ventet på gjennom hele boka skjedde til slutt. Alt var spennendes, men jeg følte det skjedde for mye på en gang. Hun hadde nok stoff her til å ha gjort hele boka spennendes, ikke bare de siste 100 av 400 sidene

Alt i alt var den en bra bok. Følte det var litt dårlig utvikling av settingen og ulvene generelt. Veldig mye fokus på forhold, men jeg fikk den dosen action jeg trengte. Boka var bra skrevet og jeg likte at det skiftet fra Grace til Sam sitt perspektiv og så videre. På mandag skal jeg til venninnen min og stjele (låne) toeren, linger.

Ulv, ulv!

Som ungjente overlever Grace et ulveangrep. Hun er omringet av en ulveflokk, men en ulv i flokken skiller seg ut. Han redder henne med sin bestemte væremåte, og hun glemmer aldri øynene hans. Gule og dype. Helt siden den dagen har hun hatt et godt øye med skogen rundt huset hennes hvor hun stadig vekk får et glimt av denne ulven som reddet livet hennes. De har en slags connection som ikke kan beskrives med ord. Det Grace ikke vet om denne ulven er at han er ingen vanlig ulv. Om sommeren forvandler han seg til et menneske og forvandler seg tilbake som ulv når vinteren kommer for fullt. Som tenåringsjente får Grace vite at en gutt fra skolen hennes har nettopp blitt angrepet og drept av ulvene i nærområdet. Klarer hun å beskytte ulven som en gang reddet livet hennes fra å bli skutt, eller må den bøte med livet fordi ulver alltid har hatt et dårlig rykte?

Dette er en bok som jeg har hørt mye om de siste årene, men tenkte at det kanskje ikke var noe for meg? Jeg leser en del ungdomsbøker og jeg liker det, i alle fall det meste, men syns at mye av ungdomsbøkene i fantasysjangeren begynner å bli mye av det samme. Det er ikke mye nytt lenger. Stadig går dette konseptet igjen: Jente forelsker seg i en gutt med overnaturlige egenskaper og øyeblikkelig kjærlighet oppstår ... Det er vel på tide med noe nytt? Selv om jeg sier i mot meg litt nå syns jeg at det konseptet passet fint i denne boka, selv om jeg ikke er noen fan av å lese om øyeblikkelig kjærlighet. Grunnen til at jeg ville lese Shiver var av en god grunn. Nemlig ulver. Det er fascinerende og mystiske dyr. Dessuten er det litt godt å lese en ungdomsbok som ikke inneholder vampyrer. Misforstå meg ikke, jeg liker vampyrer, men av og til kan det bli nok og som ivrig leser trenger man variasjon.

Denne leseren var skeptisk til Shiver i utganspunktet og tenkte at dette var ikke noe nytt. Det var det forsåvidt heller ikke, og hadde ikke særlig høye forhåpninger før jeg begynte å lese boka. Men det var noen elementer i konseptet som ga denne sjangeren og selve boka et lite friskt pust likevel og holdt leseren fast. Kjærlighetskonseptet i disse bøkene er jeg lei av. Det er ingen hemmelighet. Men jeg liker at ulvene har hovedrollen og at man får på en måte et annet syn på dem når man har lest ferdig boka. Trenger vi egentlig å være redd for ulv? Er det ikke redde og folkeskye dyr? Og jeg liker forvandlingen av menneske til dyr og omvendt. Varulvkonseptet er ikke mye jeg har lest av tidligere, men sett en del på film, og det er noe helt annet å lese om det. Jeg mener, hvordan ville det egentlig ha vært å leve på den måten? Prøve å være et helt vanlig menneske og plutselig bli forvandlet til en ulv hver vinter. Jeg syns det er et fengslende konsept i grunn.

Det som plaget meg mest gjennom boka var hovedpersonene Grace og Sam. Grace skal alltid være den rolige, ansvarsfulle, sårbare og rasjonelle, mens Sam er på en måte hjelpesløs, lengtende og nesten alltid tankefull. Grace ble for meg litt kjedelig i lengden. Jeg savner litt mer liv i henne. Hun er stort sett stiv som en stokk gjennom hele boka. Litt for innelukket på en måte og jeg følte at jeg ble ikke ordentlig kjent med henne. Og Sam likte jeg bedre som ulv enn som menneske i grunn. Jeg vet ikke hvorfor. Syns han ble på en måte litt skuffende som menneske. Helt ærlig syntes jeg at gjengen til Sam, ulvene han vanket med på vinterstid, var mer interessante enn selve hovedpersonene. Så håper jeg får vite mer om dem etter hvert.

Shiver er ikke en godt skrevet ungdomsbok innen fantasy/paranormal romance - sjangeren. Det er ikke skrivemåten til Maggie Stiefvater som gir høyt terningkast, men diverse elementer hun legger inn i handlingen angående ulver/varulver som jeg gjerne vil lese mer om. Shiver er et godt grunnlag i The Wolves of Mercy Woves - trilogien, og selv om slutten ikke var hyperspennende, er bok nummer to allerede bestillt. Jeg vil gjerne lese mer om denne spesielle ulveflokken.