Jeg er en av de (få?) som aldri har sett musikalen ”Les Misérables”. Derimot har jeg en gang (for omtrent to menneskealdre siden) lest passasjer fra Victor Hugos bok om en straffange, en biskop og noen sølvlysestaker. Det virket ganske gammeldags og moralistisk og egentlig ingen lyst til videre lessing. Men så fikk jeg tal i lydbok og sarre i gang. En positiv overraskelse! Boka er både dramatisk og spennende. Fortellerteknisk kan den absolutt måle seg med vår tids bøker.
Bokas hovedperson er Jean Valjean en fattig arbeider. I ungdommen slo han en gang i stykker et butikkvindu og stjal et brød. Han ble tatt til fange og sendt på straffearbeid. Gjentatte ganger forsøker han å rømme, men hver gang blir han innhentet og nye soningsår blir lagt til. Da han endelig slipper ut som fri mann, har han 19 år bak seg som galeifange. Han begir seg av sted til fots. I lomma har han alle pengene han har tjent på alle disse 19 årene. Pluss et gult pass som han er pliktig til å vise fram overalt hvor han kommer. Han kommer trett og sliten fram til et vertshus, men blir avvist pga. passet sitt. Ikke engang i stallen får han lov til å sove. Jean Valjean prøver forgjeves å få losji andre steder. En gammel dame viser ham et hus. Der bor biskopen, en mann fylt av den rette menneskekjærligheten. Han lar Jean Valjean få spise ved et veldekket bord og sove i den beste seng- Men Jean Valjeans sinn er formørket av det han har opplevd disse 19 årene. Da han våkner midt på natten, forsvinner han stille ut av vinduet etter å ha forsynt seg med alt sølvtøyet i biskophuset. På nytt blir han fanget og brakt tilbake til biskopen. Men denne bedyrer at sølvtøyet var en gave og lar mannen gå etter å ha velsignet ham.
Dette blir et vendepunkt for Jean Valjean. Heretter vil han slå inn på den rette vei. Han slår seg ned i en liten by. Her grunnlegger han en fabrikk som kommer til å bli svært lønnsom Etter noen år er han blitt byens store velgjører. Man kaller ham Herr Madeleine og kårer ham til borgermester. Men en mann ser stygt på ham Det er politimannen Javert. Han har tidligere vært ansatt ved galeiene og synes å dra kjensel på den tidligere straffedømte. Men så skjer det at en annen mann blir arrestert som Jean Valjean. Dette faller den rette mannen tungt for brystet, og han drar av sted for å frikjenne den andre ved å melde seg selv. På nytt blir han sendt tilbake til galeiene- Men så inntreffer en ulykke. Under forsøket på å redde en annen forsvinner Jean Valjean i sjøen, og man antar at han har druknet. På nytt er han en fri mann. Han kommer forbi et vertshus der verten Thénardier og kona hans rår. Noen år tidligere har de tatt til seg ei lita jente, Cosette (3 år). Mora hennes, Fantine, som var meget fattig, hadde betrodd dem jenta fordi hun selv ikke var i stand til å både arbeide og ta hand om henne. Regelmessig sendte hun penger til vertshuset i troen på at dette ville komme Cosette til gode. Men Thénardier-folkene beholder alt selv, og Cosette må arbeide og slite enda så liten hun er. Fantine kom til byen mens Herr Madeleine fremdeles var borgermester. Han får høre om Fantine som er blitt meget syk og bare har et eneste ønske tilbake at hun får se Cosette igjen. Jean Valjean skal ordne dette, men blir avbrudt av den andre saken. Da han nå kommer forbi vertshuset, har Cosette rukket å fylle 8 år. Jean Valjean ser hvordan jenta blir behandlet og vil ta henne med seg. Men paret som ser hvor oppsatt han er, forlanger mange penger tilbake. Jean Valjean gir dem det de forlanger.
I sin tid som borgermester hadde Jean Valjean med sine utrolige krefter reddet livet til en mann. Han lå under en stor vogn som sank dypere og dypere ned i søla. Med fare for å skade seg selv lykkes det Jean Valjean å komme den stakkars mannen til unnsetning. Denne mannen treffer Jean Valjean nå igjen. Mannen arbeider som gartner i et kloster som også driver en skole for unge piker. Etter flere krumspring blir Jean Valjean introdusert for forstanderinnen som gartnerens bror som skal hjelpe ham i arbeidet. Politiet er stadig på jakt etter Jean Valjean, men nå ser det ut til at han har lurt dem for godt.
Mange år senere er Jean Valjean og Cosette tilbake i Paris. Her lever han som renteist under falskt navn. Cosette husker ingenting om sine tidligste år. Hun kjenner bare Jean Valjean som ”far”.Hver dag pleier de to å gå en tur i Luxembourghagen. Marius Pontmercy, en ung mann, kommer forbi. Øynene til de to unge møtes og etter dette er de to fortapte. Jean Valjean er redd for å miste Cosette. Hun er alt han har. Han vil prøve å få henne til å glemme den unge mannen, men forgjeves. Også Marius har en uvanlig fortid. Han er oppdratt hos sin bestefar, en rik royalist. Faren, en tidligere soldat fra Waterloo, har blitt tvunget til å gi avkall på gutten. Etter hvert utvikler forholdet mellom gutten og bestefaren seg til å bli riktig uutholdelig. Det er opprør i Paris’ gater. Studenter står på barrikadene. Marius er blant dem. Han blir såret. Jean Valjean dukker opp. Han begir seg ned i kloakkene med den sårede, bevisstløse mannen på nakken. De kommer til en stengt port. Der står den tidligere vertshusholderen. Han misforstår situasjonen og tror at Jean Valjean har drept den unge mannen. Thénardier har nøkkel til porten. Etter å ha loppet Jean Valjean, som han ikke kjenner igjen , for penger, låser han opp porten og slipper de to ut- Men utenfor venter politiet i skikkelse av politimannen Javert. Heller ikke han gjenkjenner Jean Valjean. Helt uventet lar han de to passere. Selv søker han mot en av Seinens broer der vannet går ekstra stridt. Her kaster han seg uti.
I lang tid blir Marius liggende syk. Jean Valjean besøker ham regelmessig. Gutten ytrer bare ett ønske, å få gifte seg med Cosette. Jean Valjean gir sitt samtykke, men holder seg borte fra bryllupet. Etter å ha fortalt Marius hvem han egentlig er, blir de enige om å hemmeligholde det hele for den unge jenta. Marius er sjokkert da han får høre sannheten og er innstilt på å holde far og datter fra hverandre. Jean Valjean har trukket seg tilbake. Han går ikke ut mer, etter hvert slutter han også å spise og blir liggende helt kraftløs.
Boka munner ut i en forsoningsscene der den dødende Jean Valjean forteller Cosette alt om opphavet hennes.
Bokelskere.no skal være et vennlig og åpent møtested for bokelskere.
Er denne teksten i strid med denne enkle retningslinjen?