Erotikk er en vanskelig sjanger. Denne boken minner meg mest av alt om "Mariposa" i sjangerfremstillingen - og det er en sjanger jeg har store problemer med. Jeg elsker fantasy og sci-fi - på sitt beste er dette ekte mennesker, ekte følelser, ekte problemstillinger i et nytt og spennende univers som er helt uforutsigbart. Dette er det stikk motsatte: uekte mennesker, uekte følelser, uekte problemestillinger (hun leter etter et mannlig spøkelse som hun skal ha sex med for å glede et kvinnelige spøkelse ...), men i et reellt og virkelig univers.
For meg fungerer det slik at all realismen - hvilke klær hun går med, at hun må jobbe overtid etc slik at den hele tiden minner meg på at den andre delen av boken er fake. Alle faktafeilene (hvor forsvinner kjelleren?) er også mye vanskeligere å dekke over. Det kunne vært en drøm, men Claire (tjeneren) husker det jo også? Og skoene eksisterer. Og personligheten til damen! Plutselig popper det opp noe moral her og der som er direkte ukledelig. (Hun vil absolutt ikke ligge med Claire, meget uanstendig å ligge med tjeneren. I det virkelige liv, ja. I en erotisk bok, ville ikke ha blandet inn moral på det punktet)
Nåja, den var mye mindre skremmende, og dårligere enn "Cathrine M sitt seksuelle liv" (som jeg i parantes vil bemerke ikke oppfattes som erotikk i sjangeren overhode fra mitt ståsted, heller en skremmende biografi og i tillegg god litteratur)