Kurt Vonnegut begynte å skrive i godt voksen alder, som "copywriter", altså ansatt i reklamebransjen med betaling per ord han produserte. Etterhvert begynte han å skrive noveller innen sjangeren science fiction. Debutromanen "Player Piano" (1954) var nok litt for inspirert av Huxleys "Brave New World", "Sirens of Titan" (1959) er en fascinerende betraktning om utenomjordisk liv, men var kanskje for spinnvill til å oppnå suksess hos kritikere eller publikum. I Vonneguts tredje roman, Cat's Cradle (1963), lyktes den da 41 år gamle Vonnegut med å skape et både reflektert og poetisk verk som samtidig var minimalistisk nok til å vinne appell hos en stor nok nisje av boklesere, til at det kunne danne grunnlaget for et langt og produktivt forfatterskap.
Til tross for at boka dikter opp et hundretalls nye engelske ord og retter dyp og skarp kritikk mot samfunnsutvikling og religion generelt, er den bemerkelsesverdig lettlest og underholdende. Dette er trolig den morsomste boka som er skrevet innen kategorien "dystopi". Kapitlene er korte, deres titler er genialt konstruert. Det er mange karakterer med i boka, men de er distinkte nok til å skille seg tydelig fra hverandre. Aller mest distinkt er den religionsgrunnleggeren og poeten Bokonon, kanskje den mest særegne karakter innen verdenslitteraturen noensinne.
