Holdt på av avbryte denne etter å ha hørt første cd'en, men er glad jeg fullførte til tross for at det er flere ting ved denne boken jeg misliker enn jeg liker. Jeg misliker sterkt hvordan den starter med slutten og så forteller litt her og der om veien frem mot slutten. Dette kan fungere bra, men her føltes det veldig rotete.
Liker heller ikke de seksuelle avsnittene og måten de er skrevet på.
Lurer for meg selv på om jeg ville likt boken hvis den hadde vært skrevet kronologisk.
Likte slutten best ved hele boka.
Jeg står veldig og vipper mellom terningkast 4 og 5. Eller mellom 2 og 5, for den saks skyld. Boka er gripende, forstyrrende, sår og ærlig. Tidvis syns jeg han skriver knallgodt om ensomhet og sjalusi, men iblant blir det bare for mye for min smak. Det smøres på noe så inn i helvetes tykt. Jeg vurderte å legge den fra meg ved et par anledninger fordi jeg rett og slett syns det var slitsomt/irriterende/ekkelt å lese. Men det var vel kanskje Sæterbakkens intensjon og - hva vet jeg. Det er vel uansett en grunn til at jeg fullførte. Og jeg må jo bare sette litt pris på en bok som vekker såpass mye følelser i meg.
(Jeg skriver forøvrig dette rett etter å ha lagt fra meg boken, så jeg er nok ganske farget av de siste 40-50 sidene.)
