Den seneste måneden har jeg vært på en fantastisk reise sammen med Dante, Vergil og Beatrice. (Ved hjelp av oversettelsene til Pinsky, Helvetet, Merwin, Skjærsildsfjellet og Musa, Paradiset.) Jeg har en håndfull bøker jeg setter like høyt, men det er vanskelig å se hvordan denne leseropplevelsen kan overgås. Joda, diktverket inneholder (selvsagt) katolsk-skolastiske fordommer, men det er i høyeste grad originalt. Originaliteten i verket gjør at det faktisk ikke virker gammelmodig. Jeg vil tvert imot hevde at det har eksistensiell gyldighet også i vår tid; uavhengig av hvilken trosretning, eller mangel på sådan, en måtte ha.