Verdt å lese for alle, enten de har en psykisk lidelse, kjenner noen som har det og/eller bare er nysgjerrige. Forfatteren forklarer hennes egen psykiske sykdom på en ærlig og utilgjort måte, med et språk alle kan forstå, og som rører alle som leser boken hennes på ulik måte. Innimellom får vi en dypere innsikt i hovedfigurens indre liv gjennom dikt og vers. Alle som noensinne har vært lagt inn på lukket avdeling kan kjenne seg igjen i Thunes beskrivelse; tung medisinering, strenge regler, overdrevne tvangsbruk og likegyldig personal og leger. Hun skaper bevissthet. Samtidig romantiserer hun ikke situasjoner som selvmord, spiseforstyrrelser og selvskading og demoniserer eller overser andre som ikke er like appelerende, som rått sinne, stahet og offerrollen som en del mennesker i samme/lignende situasjon har en tendens til å ta på seg. Dette er ikke en "det-er-så-synd-på-meg"-bok. Det er lov for leseren å bli irritert og til og med oppgitt over hovedpersonens (i hvertfall i første omgang) manglende selvinnsikt, selvmedlidenhet og til tider uvilje mot de som vil hjelpe, siden det man hos henne etterhvert ser er en bestemt bevegelse ut av offerrollen og mot det som er et verdig liv for henne. Ekstra rørende er hennes varme hjerte på tross av selvforakten og sykdommen, og gode ønsker mot alle mennesker.