Bokelskere.no

Tilfeldigvis endte jeg opp med å høre denne på lydbok samtidig som jeg leste Amtmannens døtre av Camilla Collett. Det slo meg etterhvert hvor like, men samtidig hvor veldig forskjellige de er. Begge bøkene handler om familier med fire døtre på midten av 1800-tallet, og disse døtrenes liv og ekteskap. Men der Little Women sier at hvis kvinner velger å gifte seg bør de gjøre det av kjærlighet, sier Amtmannens døtre at dette er umulig fordi kvinner sjeldent kan velge hvem de skal gifte seg med. Kanskje det sier noen om forskjellene mellom kvinners situasjon i USA og Norge på den tiden? Uansett, så var begge veldig gode på hver sin måte. Little Women er full av varme og karakterer det er lett å bli glad i. Anbefales for småfrøkner i alle aldre!

Dette blir en kort og personlig omtale!

Da jeg tok opp denne boken for endelig å lese den var jeg ganske skeptisk, så for meg et seigt språk, pripne karakterer og unaturlige moraler, for ikke å nevne en følelse av at religion stod bak valg og ytringer. Jeg tok grundige feil.

Språket var forfriskende, enkelt og blidt. Det var rett frem, og uten det poetiske karaktertrekket mange forfattere på den tiden brukte.

Karakterene var reelle, blide, godhjertede, men allikevel menneskelige, med sine mangler og feil. Jeg ble like glad i dem alle, og de ble så kjære som min egen familie! Når de smilte og lo, smilte jeg og lo også, og når de gråt, gråt jeg. Når kjære Beth døde var det som å miste min egen søster, så opphengt ble jeg i boka.

Boka er full av moraler, noe karakterene får servert siden de er små og vi først møter dem, men det føles ikke som noe tungt og unaturlig. De får hjelp til å overgå det de sliter med; Jo et voldsomt temperament, Amy sitt overfladiske vesen og Meg sin ide om at det kun er penger og berømmelse som betyr noe i livet. De vokser både i alder og karakter gjennom boken, og forbigår sine feil og mangler, og blir 4 riktig så sterke og flotte kvinner.

At gud og kristendommen blir nevnt er ikke så rart når man tenker over epoken boken ble skrevet i, men det er allikevel ikke nevnt så ofte at en ateist som meg drar seg i håret. Faktisk overraskende lite...

En bok jeg virkelig elsket, og kommer til å anbefale til alle jeg kjenner. Den er varm og kjærlig, i stor kontrast til andre bøker fra samme tid. For meg føles den ganske moderne også, pga språk og sterke kvinnelige karakterer, og deres modning.