Bokelskere.no

Mickey Sabbaths sexfiksering synes så overveldende at det preger store deler av denne lange romanen på 450 sider. Akkurat det overrasker ikke en tidligere Roth-leser som meg. På sett og vis er hovedpersonen en selverklært drittsekk som jeg likevel får nok sympati for til å følge helt til boka slutter. Det skyldes at Roth skriver forrykende godt i en «stream-of-conciousness»-stil der selv små hendelser utløser en strøm av minner og refleksjoner. Han skifter gjerne stil underveis og sørger for nok av overraskende vendinger.

Den aldrende Roth er nylig blitt kritisert for et mangelfullt kvinnesyn, men kvinneportrettene i denne boka er etter min mening varierte, nyanserte og empatiske. I relasjon til dem framstår hovedpersonen Sabbath selv mer som en karikatur.