Helt OK bok. Ikke en jeg kommer til å huske eller anbefale. Føler historien er rett frem og det er ikke vanskelig å tenke seg til hva som skjer eller hvem de skyldige er. Etter at det kom frem ventet jeg bare på at jeg kunne begynne på neste bok.
Eg avbraut denne omlag halvvegs i fordi eg aldri blei fenga og mista interessen meir og meir... fordi:
- dette ikkje er noko som helst nytt kva krim gjelder, heller er dette ein krim som har tatt litt av kvart frå andre krimbøker: ei forsvunnen jente, seksuelt tema/motiv, hovedkarakterar beståande av politi, psykolog og pårørande
- klarte ikkje bli kjend med karakterane: dei fremstår, for meg, som personlighetslause pappfigurar som berre lar seg flytte rundt på og utføre sine handlingar og replikkar utan sjølv å ha noko drivkraft eller initiativ. Av og til skrives det direkte kva karakteren føler og tenker, men...det er nettopp det at det blir fortalt direkte ... det blir ikke vist. Altså saknar eg innspel av "show, dont tell" her..
Klarer ikkje heilt å sette fingeren på kva som øydelegger denne boka... men eg opplevde ho iallfall som usedvanlig treig, veldig lite original og rett og slett ikkje engasjerande
spennende nytt bekjentskap, god krim , sett fra en litt annen vinkel. Skal lese de andre bøkene til Syvertsen også
Første bok jeg leser av Syvertsen Et fint nytt bekjennskap og en spennende vinkling med å se krim fra psykologen sin synsvinkel .Gleder meg til flere bøker