Bokelskere.no

Stille, distansert og gripende på samme tid. Døden (eller kanskje heller det å dø) berøres, men vi ser det ikke gjennom den døendes øyne. Skikkelsen Alice er i de fleste av novellene i utkanten av det som skjer. Hun er "de pårørendes pårørende". Bare i den siste novellen er det Alice som mister noen til døden. Judith Hermann viser hvordan Alice, som alle oss andre, er sentrum i sitt eget liv og periferi i så mange andres liv (og død). Beskrivelsene hennes er enkle, vakre og gjenkjennelige. En glede å lese! Kan også legge til at språket hennes er forholdsvis enkelt, noe som gjør det mulig å lese henne på originalspråket uten å være supergod i tysk.