Jeg slutter meg helhjertet til Michael Ondaatje, som er sitert på omslaget mitt:
"Sheer entertainment. It is a book I'll re-read every few years - for the pure pleasure and skill of it"
Fantastisk driv i denne romanen. Ingen overflødigheter. Korthugd og konsist. Bokens Beth Harmon kunne forøvrig like godt vært gutt; hadde "hun" vært erstatte med "han" ville det fungert like godt. Vi blir først og fremst kjent med Beth gjennom hva hun gjør, og ikke hva hun føler. Hun har sex med hvem hun vil og lar seg ikke binde. I en hvilken som helst annen roman ville hun endt opp med sin første crush til slutt, naturligvis - men ikke slik her!
Først mot slutten av boka kommer Beths følelser frem. Kanskje i takt med utviklingen i rusmisbruk.
Romanen ble publisert i 1983, under den kalde krigen; og 2 år før Sting minte oss på at "Russians love their children too". Tevis beskriver russerne i Moskva så menneskelig i denne romanen. Og slutten er rett og slett perfekt. Sjakk bygger bro.
Jeg må si jeg liker bøker og filmer fra 80-tallet. Historiene var mer optimistiske, og alt var mulig! Hadde denne romanen blitt skrevet i dag ville den antagelig blitt en adskillig dystrere affære.
Forfatter Walter Tevis døde året etter, i 1984. 4 av hans 6 bøker ble filmatisert, med kjente hovedrolleinnehavere (Paul Newman, Tom Cruise, David Bowie, Anya Taylor-Joy). Litt av en bragd. Applaus!