Vel, jeg har lest den på norsk, ikke engelsk.
Boka red på en heftig popularitetsbølge på nittensyttitallet, og ble av mange lest som en bekreftelse på livets håpløshet. Hesse understreker i forordet til en nyere bokklubbutgave at hans intensjon var å krone hovedpersonens kamp mot selvmordsdemonene med seier. Kanskje ikke helt tydelig, men boken er en lesefest, og til tross for det dystre temaet er der passasjer som er hylende morsomme.