Bokelskere.no

Dette er en en gripende og tankevekkende samling kulturhistoriske essays som tar oss med på en reise til Europas marginaliserte folk. Ikke til hovedstedene og de mektige nasjonalstatene, men til folkene som lever på sidelinjen av historien. Han skriver om sigøynere/romfolk, saksere, jøder og andre grupper som ofte har levd uten egen stat, men med sterke tradisjoner og identiteter. Brøgger beskriver hvordan disse folkene har kjempet for å bevare språk og kultur, samtidig som de har måttet tilpasse seg skiftende grenser, undertrykkelse og fordommer.
Bokens styrke ligger i hvordan Brøgger vever sammen antropologisk analyse med personlige møter, og dette kommer spesielt til sin rett i kapitlene om sigøynerne, men også i møte med de andre gruppene. En bok om hva det betyr å høre til, eller å stå utenfor i et Europa preget av nasjonalisme og grenser.
Spørsmålene Brøgger stiller på 1980-tallet om identitet, flyktningstrømmer og nasjonalistiske motkrefter, er de samme vi diskuterer i dag. På den måten føles boken både historisk og aktuell.

OMTALE FRA FORLAGET.
Folk uten land tar lytteren med på en reise til minoritetenes Europa, fra de gresktalende calabreiske bøndene i Sør-Italia, sigøynerne i Tsjekkia, Slovakia og Romania, via tysktalende russiske bønder i Sibir til saksere i Transsylvania og jøder Istanbul, Vilnius og Kiev. Folk uten land er også et møte med mange dramatiske enkeltskjebner. Brøgger sr. møter blant annet de spansktalende jødene i Istanbul som måtte flykte fra sitt iberiske hjemland i 1492, men som har bevart sitt språk og kultur i over 500 år som gjestefolk i Tyrkia.