Lærd, vittig og kritisk. Dette utdraget Gibbons hovedverk fra 1700-tallet gir en superrask analyse av kristendommens tidlige utbredelse i Romerriket. Gibbons ståsted er helt tydelig historikerens og ikke teologens. Mens tidlige kirkeledere tok avstand fra naturvitenskapelig tenkemåte, viser han at flere av de mest innflytelsesrike teologene faktisk hadde en grundig skolering i gresk og romersk retorikk, filosofi og vitenskap. Jordnære ting som et klart budskap og en solid organisasjonsform bidro til suksessen.