Donnelly har vært på billigsalg på handlingsklisjeer, for denne boka har dem alle med unntak av "den onde tvillingen". Mot slutten begynte jeg bare å le høyt hver gang hun introduserte en ny vri.
Allikevel, hun fanget meg godt og vel og det var svært vanskelig å legge boka vekk og ikke lese under pulten på jobb. Ikke akkurat Nobelpris-kandidat, men underholdende lesing.