Hvordan er det egentlig å jobbe som spion? Somerset Maugham var spion under førsteverdenskrig og Ashenden bygger på hans erfaringer.
Ashenden blir tilbudt å jobbe som spion fordi han kan flere europeiske språk og fordi han som forfatter kan reise under påskudd av at han gjør research til en ny bok. Han aksepterer tilbudet selv om han får beskjed om at
If you do well you'll get no thanks and if you get into trouble you'll get no help (s.4)
Her er det mindre action og vold enn det normalt er i spionhistorier. Faktisk beskriver Ashenden jobben sin som "as orderly and monotonous as a city clerk's." (s. 109)
Ashenden bruker mye til på å vente på at noe skal skje eller å få tiden til å gå mens han venter på å få nye ordre
The time hung heavy on his hands too. He read a good deal and wrote a little, he hired a canoe and went for long leisurely paddles on the lake (s. 212)
Og som Somerset Maugham skriver i innledningen
The work of the agent in the Intelligence Department is on the whole extremely monotonous. A lot of it is uncommonly useless.
Selv om Ashenden er på en rekke ulike oppdrag så kan denne boka leses like mye for refleksjonene og de små episodene. Her er det massevis av tørr humor og hovedpersonen har tid til å reflektere over hverdagslige saker som hvor redd han er for å komme for sent til toget
Sometimes by arriving at the station too soon he had caught an earlier train than the one he had meant to, but that was nerve-wracking and caused him to him all the anguish of nearly missing it (s. 67).
Anbefales på det varmeste!