Denne oversettelsen er basert på den første utgivelsen fra 1818, da Mary Shelly sitt navn ikke ble nevnt. Det var først i 1823 leserne fikk vite at en 19 år gammel kvinne sto bak.
La meg først si at denne boken var alt annet enn jeg hadde forestilt meg, og kanskje er det overraskelsen jeg sitter igjen med, som også preger terningkastet.
Når det er sagt har jeg likevel en klar oppfatning av hva jeg liker så godt med boken.
Språket er helt nydelig, det meste skildres både poetisk og inderlig, uten å bli pompøst.
Stor takk også til oversetter Øystein Vidnes.
Det er vanskelig å si med få ord hva boken handler om, for det er så mye mer enn en vitenskapsmann og monsteret han skaper i sitt laboratorium. Her er det psykologi, mellommenneskelige relasjoner, sorg og lykke, sammen med både egoisme og solidaritet.
Den handler også om en utrettelig kamp om å nå mål. Den handler om oppofrelse, godhet og betingelser for kjærlighet.
Monsteret er egentlig en skjønn sjel, men mangel på nærhet og omsorg gjør noe med godheten han har i seg. Han ønsker bare å bli sett for den han er på innsiden, i stedet blir han dømt og avvist kun på bakgrunn av utseende. Det urettferdige han opplever gjør ham ulykkelig, og sinne får overta og hevnen blomstre. Denne delen fikk meg til å tenke på fremmedfrykt i alle sine former, for boken viser også at dialog skaper forståelse og sympati. I et samfunn som vårt, der mye dreier seg om det ytre (les Tinder, Instagram, Facebook, Snapchat og Tik-tok) er det kanskje flere som kan føle på at ingen egentlig kjenner personen bak bildet.
Jeg hadde stor nytte av å lese denne artikkelen i forkant av boken. Den kom fram som et tips fra Nicolai Styve i en annen god og omfattende bokomtale.
Med alt det forunderlige og tragiske som skjer i løpet av disse 315 sidene, sitter jeg igjen med en følelse av å ha lest en romantisk grøsser. Dette er en bok for diskusjon.
En svært interessant roman, Frankenstein. Kjenner godt den følelsen av intenst selvhat. Romanen er også tvers igjennom godt skrevet. Terningkast fem :-)
Å bedømme en bok som har preget populærkulturen i to århundrer kan virke som en unødvendig øvelse. Jeg har allikevel gjort et forsøk i bloggen min.
Den store overraskelsen for meg var at jeg på forhånd trodde jeg kjente historien ganske godt, men satt allikevel igjen med et helt annet inntrykk etter å ha lest boka. Det er flere steder i historien hvor handlingen i filmene er annerledes enn boka, men den største forskjellen for meg er at der hvor filmene har et relativt grovskåret og om mulig maskulint preg, legger boka vekt på naturopplevelser, filosofi, vennskap og følelser.
Rent språklig er også boka annerledes enn jeg forestilte meg. I all hovedsak er fortellingen skrevet med lange, utbroderte setninger og stor ordrikdom. Mange elsker denne formen for litteraturlyrikk, men selv er jeg litt reservert. Jeg sliter litt med å holde tråden. Særlig når jeg leser på engelsk og jeg stadig må slå opp enkeltord. Kunne lagd en ganske lang liste over ord og utrykk jeg aldri har hørt før.
Et godt eksempel på Pandoras eske. At en 21årig kvinne har så god innsikt i menns psyke er intet mindre enn imponerende, merker en klar input fra Byron.
Like aktuell som alltid, forstyrrer vi skaperverket vil det få uante konsekvenser.
Beste boken som noen gang er skrevet av en kvinne.