Viser 1 til 1 av 1 omtaler

En etterlatt diktsyklus som Larsen aldri ble helt ferdig med. Det virker som om han prøver å få med seg det meste i dette: livet/døden, identitet, familie, o.l. eksistensielle tema. Bildene han bruker er knyttet til naturlandskap og kysten. Jeg er ingen vant diktleser, men jeg prøvde å bite meg merke i om det var noe som var særlig fengende eller treffende. Det ble ikke til at jeg noterte meg noe. Jeg hadde også i bakhodet av Larsen i de senere år først og fremst er omtalt pga. hans antisemittisme, men den kom ikke frem i dette diktet på noen direkte måte. Illustrasjonene er flotte, og diktet er stort sett lettlest, selv om det av og til krevde at jeg stoppa opp for å sortere sammen motivet. Men spørs hvor mye jeg husker om et par måneder.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Sist sett

VariosaEivind  VaksvikMads Leonard HolvikMartePiippokattaHarald KHilde MjelvaLailaAlice NordliKirsten LundStian AxdalAmanda ACamillaNorahAnne Berit GrønbechReadninggirl30ChristofferEllen E. MartolToveKarin BergMathiasPer LundJulie StensethRisRosOgKlagingTom-Erik FallaBente NogvaTone R BIngvild SReidun SvensliTorill RevheimHege LRufsetufsaPia Lise SelnesGunillaLars Johann MiljeEirin EftevandJohn LarsenHelena ERonnyAva