En briljering med tiden! Enten den stopper opp, er seig som tjære eller bare forsvinner ut i intet. Woolf favner over alle aspekter av den, blandet med en herlig stream of conciousness-aktig formidlingsevne. I et vanlig avsnitt veksles det mellom fri indirekte tale, indre og ytre handlingselementer og lynhurtige forbindelser mellom personene. En fryd og lese, men samtidig må man ofte lese samme avsnittet flere ganger for å se de mange perspektivene.
Blir ikke den eneste gangen jeg kommer til å lese denne.