Utrolig lenge siden jeg har lest noe av Alan Moore nå - han var min favoritt fra ungdommen. Nå som jeg leser han på nytt oppdager jeg flere detaljer, en annen "bunn" i historiene hans. De er vanskelig å følge, husker at jeg var mest opptatt av den nydelige grafikken (J.H.Williams III), men nå som voksen er jeg fasinert av det jeg oppfatter som "magiens kjerne" at man har noe konkret som kan transformeres og gjøres om til noe annet. Leste akkurat en artikkel om det språklige fenomenet "metonymi" (link til artikkelen) og det er det ordet jeg lette etter. Jeg er fasinert av hvordan distinsjonen mellom det ytre og indre gjøres i serien, og dette er nydelig visualisert i serien. Jeg elsker også sideoppbyggingen - som dessverre gjør seg dårlig i heftet format. Tar med et eksempel på en nydelig to side.