Lenge har jeg hatt lyst å lese Night av Elie Wiezel og startet på den i går.
Det var som å sluke ondskap rett ned i magesekken, uten evne og mulighet til å
fordøye det grusomme valg av billedspråk Wiezel har valgt til å formidle hans opplevelser av andre verdenskrig.
"Everbody out! Leave everything inside. Hurry up!"
We jumped out. I glanced at Mrs. Schachter. Her little boy was still
holding her hand.
In front of us, those flames. In the air, the smell of burning flesh. It
must have been around midnight. We had arrived. In Birkenau.