Fy søren. Hvordan jeg skal forklare denne boka på en fornuftig og forståelig måte er for meg en gåte, for dette er en av de snodigste bøkene jeg har lest noen gang.
Denne boka samleste jeg med Birthe (vi har samlest Gaimanbøker før) og Marianne. Birthe ga opp Good omens (noe jeg skjønner godt. Hadde lyst til å avbryte den mange ganger selv, men har ikke samvittighet til å avbryte bøker). Marianne elsker boka og har lest den mange ganger oppgjennom åra. Jeg derimot ... jeg hatet boka, virkelig! Vet ikke hvor mange ganger jeg hadde lyst til å pælme den i veggen, kaste den i containeren, eller bare rive boka i filler. Jeg gjorde selvfølgelig ingen av delene. En bok er en bok. Men det føltes ut som om jeg brukte en evighet på å lese boka og tålmodigheten ble virkelig satt på prøve.
Good Omens er en bok som er svært vanskelig å forklare fordi det er en bok som ikke gir noen mening, og det er vel "meningen" også. Men hvordan forklare en bok som ikke gir noen mening? Jeg skal prøve så godt jeg kan å forklare selv om dette blir den mest falmende anmeldelsen jeg noensinne skriver. Boka handler om en apokalypse som er på vei og som består av mellom himmel og helvete. Og i boka følger vi en engel og en demon. De prøver merkelig nok å stoppe denne apokalypsen ved å samarbeide med hverandre. De er nødt til å gjøre denne jobben selv om de ikke er så motiverte. De har jobbet sammen i flere år allerede er og er på en måte vant til å jobbe sammen. Og når de hører om denne apokalypsen som skal skje i følge boka, neste lørdag vil de sammen sabotere denne apokalypsen. Flere rare ting skjer i boka naturligvis, men det er så hinsides at det må oppleves istedet for at jeg prøver å beskrive det. Det blir bare feil.
Lenge har jeg grudd meg på ordentlig å skrive om denne boka fordi den er utrolig sær og merkelig. Det blir som å prøve og forklare The Rocky Horror Picture Show (hater musicaler ellers, men den elsker jeg). Den musicalen er hinsides og har ikke noe fornutift i seg. På samme måte er det med boka Good Omens, bare at den liker jeg ikke. Jeg slet virkelig med å lese boka. Ikke at den var vanskelig å forstå, men klarte bare å lese noen få sider av gangen fordi den interesserte meg ikke og jeg ble ikke engasjert i lesingen. Jeg liker engelsk humor generelt (The Graham Norton Show, Mr. Bean, Dame Edna osv), så jeg trodde kanskje jeg ville få sansen for denne boka, men det fikk jeg ikke. Jeg vet at boka er høyt elsket av andre og har veldig mange fans, men jeg greide bare ikke å like den.
Har lest noen bøker av Gaiman før. The Graveyard Book er vel den eneste boka jeg har virkelig likt av Gaiman før og nylig avdøde Terry Pratchett har jeg ikke lest noe av før, men har hørt mye om Discworldserien hans. Jeg syns bare ikke at denne boka som de skrev sammen var noe festlig i det hele tatt. Jeg interesserte meg ikke for noen av karakterene. Humoren syntes jeg ikke var så festlig og handlingen i seg selv ble bare utrolig sært. Jeg liker sære ting og er utrolig sær selv, men boka for meg ble altfor sær. Jeg følte bare en enorm lettelse da jeg ble ferdig med boka for jeg brukte flere måneder på å bli ferdig med den. Pleier som regel ikke å bruke så lang tid på å lese en bok, men det var bare det at jeg grudde meg hver gang jeg skulle lese videre i den fordi jeg likte ikke boka. Og å lese en bok som ikke er interessant, spennende, eller festlig blir på en måte som å lese pensum. Tvangslesing og som kjent avbryter jeg jo ikke bøker.
Så jeg beklager på det sterkeste over at jeg ikke ble noen fan av denne populære boka og at denne anmeldelsen ikke gir noen menning. Men som sagt så er dette en bok for meg som er vanskelig å beskrive og man må bare lese den for å skjønne hvor sær den egentlig er. Good Omens var dessverre ingen bok for meg og det er synd for jeg ville virkelig like den, men fikk det bare ikke til. Jeg gikk bare ikke overens med boka. Sånn er det med den saken.