Selv om jeg sitter igjen med en masse ubesvarte spørsmål, og en sterk følelse av at dette er skrevet av en som gjør det han kan for å forvirre meg som leser(noe han klarer), er dette stor kunst. I etterordet definerer Gaiman selv kunst som "noe som er tungt nok til å slå ut en innbruddstyv". For meg er dette kunst fordi det bugner av strålende setninger, handlingsgangen er springende og fantastisk uforutsigbar, og persongalleriet som består av skapninger fra all verdens mytologier og fantasiverdener gir muligheter de fleste andre forfattere ikke er i stand til å tenke seg. Dette er krevende lesning, men samtidig et univers som fengsler og fascinerer, anbefales til alle som liker god litteratur.