Ok krim, men litt for enkelt å skjønne hvem som hadde gjort hva.
Min tredje bok av Lindell og Cato Isaksen trer tydeligere fram. I de to første, Mørkemannen og Sukkerdøden, var den kvinnelige assistenten hans den mest tydelige.
Jeg blir ikke helt revet med av denne boka til Unni Lindell. Personlighetene og handlingen tar ikke tak i meg. Det er som om Unni Lindell har skrevet boka som et pliktløp, uten den innlevelsen jeg ellers føler hun har i sine handlinger.
Selv om det var en bra historie, så syns jeg ikke denne var på nivå med de andre Lindell bøkene jeg har lest. Må si jeg ble litt skuffa....