Bokelskere.no

Jeg syntes denne boka var kjempe bra. Den var litt kjedelig i midten, men fikk fort leselysten tilbake.
John Green er min favoritt forfatter framfor alle. Han har bra ordforråd, i tillegg til at han får personene til å virke ekte og levende.
Jeg ga denne boka terningkast 5, grunnet at jeg syntes den, som sagt, var litt kjedelig i midten, det tok så lang tid før noe spennende skjedde igjen. Det er SÅ verdt å lese denne boka. Green reflekterer mye, og gir mye å tenke på.

I det siste så har jeg vært litt usikker overfor John Green's bøker. Jeg har likt alle bøkene jeg har lest av ham, men samtidig, så føler jeg på en måte at de fleste av bøkene hans er ganske like, karaktermessig altså. Og dette trenger ikke være en dårlig ting akkurat, jeg synes at det kan bli litt gjentakende i blant. Så derfor var jeg usikker på om jeg hadde lyst til å lese Paper Towns, fordi jeg visste ikke om jeg kom til å like den eller ei. Og nå som jeg har lest den, har jeg litt blandede følelser.

Først og fremst, så elsket jeg de første hundre sidene av boka; alt var skikkelig spennende og morsomt, og jeg likte veldig godt karakterene. Men så plutselig, å mistet jeg helt interessen, og det var etter at en av mine favorittkarakterer forsvant. Og plutselig synes jeg at hovedpersonen, Quentin, begynte å bli ganske irriterende. Og det er ikke gøy å lese om karakterer du ikke liker særlig godt. For å oppsummere, de første hundre sidene var veldig gode, de neste hundre og seksti sidene var ganske kjedelige, og de siste førti sidene var ganske gode igjen. Helt på slutten av boka, så ble jeg dratt mer inn i boka. Så da var det egentlig litt leit at boka var slutt. Så som du kan se, så har jeg litt blandede følelser overfor Paper Towns.

Dessuten, så synes jeg rett og slett at handlingen til boka ikke var særlig interessant. Og jeg synes det var veldig irriterende at Quentin alltid tenkte på Margo, at han måtte finne henne, hvor hun kunne være etc. . . Jeg synes ikke det var særlig morsomt å lese om, og det var en av grunnene til at jeg mistet interessen halvveis i boka.
Egentlig så tenkte jeg at jeg skulle gi terningkast 3, men så tenkte jeg litt over det, og jeg likte begynnelsen og slutten av boka ganske godt, så jeg endte opp med -4. Det er jo juleferie, må jo være litt generøs av og til! XD

Akkurat nå er jeg ikke sikker på om jeg har lyst til å lese resten av bøkene til John Green, nemlig Looking for Alaska og Let it Snow (som er tre noveller av tre forskjellige forfattere.) Men hvis de har dem på biblioteket, så kommer jeg sikkert til å å låne dem der, fordi eg har ikke lyst til å kaste bort penger på bøker som jeg kanskje ikke kommer til å like.
Jeg kan godt se hvordan folk elsker denne boka, men for meg var Paper Towns bare okay.
Opprinnelig publisert på bloggen min!

Det er veldig mange som elsker denne boken, men jeg ser det ikke. Det kan hende det var tiden jeg leste den på eller lignende, men jeg fant den litt kjedelig. Mye "nå gjør jeg dette, men det gikk ikke. Derfor gjør jeg dette. 5 sider med hva jeg tenker om dette. Nå gjør jeg noe annet." Så klart skriver John Green helt fantastisk, det er jo et selvfølge. Men det hadde vært flott om han hadde utvidet horisonten sin litt og skrive om "den populære" eller fra et annet standpunkt enn en nerd som ikke har mye hell med jenter. Jeg skal prøve å lese den om igjen en annen gang når det passer bedre og den har min fulle oppmerksomhet. Det kan jeg liker den bedre da!

Jeg elsker måten John Green skriver på. Måten han bruker metaforer og beskrivelser. Det er så realistisk og lett å lese og like. Paper Towns er ikke et unntak. Den er morsomt skrevet, og jeg satt flere ganger og lo høyt, men den er også tankevekkende og vakker. Så Paper Towns var det perfekte valget etter all den mørke fantasyen og dystopien jeg har lest i det siste, for eksempel Light av Michael Grant.

Personene i boka virket ekte, og jeg elsket vennskapet mellom Q, Ben og Radar. Måten de ertet hverandre og tullet, men også det at de kunne være helt seriøse sammen. Noen av de morsomste scene i boka, var mens de var sammen.

[...]As soon as I closed the front door, Ben let out a mighty groan.
"Ahhhhhhhggg. Oh, sweet Lord Jesus, my hand." He attempted to make a
fist and winced. "I think Chuck Parson has a textbook strapped to his
stomach."
"Those are called abs," I told him.
"Oh, yeah. I've heard of those."[...]

Q var veldig skjønn. Han hadde mange gode kvaliteter og var en skikkelig ordentlig gutt. En svigermors drøm. Men jeg synes han var litt for opptatt av Margo til tider. Men det gjorde ikke så mye. Det er jo slik vi tenåringer er, ikke sant?

Boka var litt treg i starten, men etter noen få sider var det så verdt det. Virkelig! Jeg elsket boka. Og tro meg når jeg sier det, men man kan finne et fantastisk sitat på omtrent hver eneste side. For eksempel side 151:

[...]"Jesus, kid, you're almost a detective. All you need now is a gun, a gut, and three ex-wives. So what's your theory?"[...]

Da jeg begynte på boka, forventet jeg at den skulle være trist (p.g.a. The Fault In Our Stars som er utrolig trist), så jeg ble gledelig overasket over at den ikke var det, men var morsom i stedet. Jeg fikk et nytt syn på John Greens bøker. Det er bare positivt. Til slutt vil jeg bare si at all burde lese John Greens bøker! Kom igjen!

Anbefales virkelig!

Innlegget ble opprinnelig publisert på bloggen min.