Bokelskere.no

Bli med hundre år tilbake i tid og møt den utstøtte bjørnejegeren Taneli og overleveren Lina i en historie du sent vil glemme. I grenseskogene mellom Hedmark og Värmland på attenhundretallet, møter vi en etnisk minoritet, den skogfinske. Tjenestejenta Lina vandrer rundt i skogen med et nyfødt barn i armene. Hun møter Taneli, eneboeren som er fryktet av sine omgivelser fordi det sies han har et drap på samvittigheten. Sammen prøver de å bygge seg en tilværelse. På en medrivende, rå, øm og til tider dypt rørende måte skildrer Britt Karin Larsen kampen for å overleve, og båndene til den naturen folket henter styrke og livberging hos. Forfatteren gir stemme til den skogfinske kulturen, og hun gjør det med lavmælt intensitet og stor respekt.

Handlinga finner sted på grensa mellom Hedmark og Värmland. Vi skal tilbake i tid, til attenhundretallet. Blant flere andre, er det skogfinnene Lina og Taneli som er hovedpersonene. Lina er en overlever som har født fire barn og mistet tre av dem. Lina lever ute i den nådeløse naturen og får tidvis jobbe på gårder rundt forbi. En dag møter hun Taneli, en beryktet bjørnejeger som folk flest er redd og frykter.
Kanskje ei bok for de som liker Anne Karin Elstad, Sigrid Undset og Frid Ingulstad?

Romanen har vært omtalt mange ganger, i positive vendinger, og jeg var spent på om jeg ville like den. Det gjorde jeg, og i dag var jeg og leverte boken tilbake til biblioteket og lånte nr 2 i serien. Gleder meg til fortsettelsen. Mer i et innlegg på bokbloggen min

«Nå er det lenge siden hun gråt. Nå gjelder det livet. Hun har ingen slekt, ingen å gå til. Vinteren står for døra, og den som skal berge livet da, uten noen å gå til, har ikke tid til å gråte».
Vi møter tjenestejenta Lina i grenseskogene mellom Hedmark og Värmland. Det snør og er kaldt. På ryggen bærer hun en skinnfell og et lite barn. I skogen støter hun på Taneli, bjørnejegeren, - som er kjent som en einstøing og villmann. Han har nettopp felt en bjørn, og Lina hjelper med å få kjøttet i hus. Etter dette blir hun boende hos Taneli på Mostamägg, i det som egentlig bare er et lite skjul av et hus. Vi følger det strabasiøse livet deres, og blir kjent med både dem, og etterhvert barna deres. I tillegg skildres menneskene på gårdene rundt dem, og vi får et innblikk i skogfinnenes kamp for å overleve på Finnskogen på attenhundretallet.
Forholdet mellom Lina og Taneli er en nydelig kjærlighetshistorie. Mer tragisk er fortellingen om gjestgiverens datter og hennes håpløse kjærlighet til den snille, drikkfeldige, - og gifte, presten i bygda.
Forfatteren gir et levende og realistisk bilde av personene og miljøet. Språket flyter lett, og er til tider poetisk. Hvert kapittel begynner med en nesten lyrisk beskrivelse av enten en person, et miljø eller en situasjon. I starten virker dette noe pompøst, men etterhvert blir det godt å lese, og disse sekvensene er med på å gjøre romanen til noe mer enn en nøktern beskrivelse av et slitsomt liv.
Boka fikk strålende kritikker da den kom ut, og ble kåret til P2-lytternes romanpris i 2009.
«Det vokser et tre i Mostamägg» kom ut i 2009, og er første bok i Britt Karin Larsens serie om folket på Finnskogen. De følgende bøkene er Himmelbjørnens skog (2010), Som steinene skinner (2011) og Før snøen kommer (2012).
Britt Karin Larsen er tidligere kjent for triologien om taterne, som hun skrev på nittitallet.

SH

Det er mange dystre skjebner i den første boka om folket på Finnskogen, men det finnes også glimt av lykke. Lina finner ro hos Taneli, mens presten må ha brennevin innabords for å takle redselen for skogen.

Interessant historie om et folk jeg visste lite om, og jeg gleder meg til å følge dem alle videre i de neste bindene.

vakkert , sårt, brutalt om livet i finnskogen på 1800-tallet. Fengslende, og gleder meg til å lese de to neste bøkene i denne serien.

Gledde meg tilå lese denne forfattaren igjen, men vart skuffa og gav opp.

Så vakkert,så sårt. Så klokt .