Viser 1 til 4 av 4 omtaler

Bok nummer tre fikk jeg aldri tak på, så det tok lang tid før jeg gikk i gang med nummer fire. Men den skuffet ikke. Både språket og handlingen flyter, og jeg vil ha mer, han skildrer egen ungdom på en treffsikker måte, ikke minst treffer den en god del gjenkjennbart.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Jeg ble helt svett av å lese om all drikkingen han bedrev i ungdomsårene; at noen overlever slike mengder er for meg ganske utrolig. Men for all del; han skriver så det er en fryd; og det er også mye å humre over. Link til et lite innlegg om boken på bokbloggen min.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

I Min Kamp 4 forteller Knausgård om når han jobbet i Nord Norge som lærer.
Han har akkurat fyllt 18 år å flytter for seg selv. Stedet han bor heter Håfjord dette stedet er en helt ny verden for Knausgård.

Det er et lite samfunn hvor alle kjenner alle, noe han merker ganske fort når folk begynner å banke på døren hans.

Han forteller mer om skilsmissen imellom faren og moren.
Hvordan han takler den nye kjæresten til faren som heter Unni, hun er nevnt blant annet i bok nr 1.

Men det boken går mest innpå er hans opphold i Håfjord/Finnes.

For det er her han begynner virkelig å fantasere om å bli en forfatter, han begynner å skrive novelle etter novelle. Starter sendt på kvelden, skriver ut til tidelig på morgenen, det går så langt at han snur døgnet å går på en skikkelig smell.

Det er referanser til bok nr 3 i denne boken, noe jeg syntes var ganske artig.

Han forteller om en episode som han har opplevd å lager en historie utifra den.
I denne boken får man også vite opphavet til "Ut av verden" av Knausgård.

Teknikken i skrivingen har blitt enda bedre, det er ikke så lange forklaringer. Jeg liker stilen Knausgård skriver i, hvordan han klarer å skape en stemme via teksten sin.

- Vel, du har nok hørt det før Karl Ove Knausgård men bra jobba!

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Karl Ove er 18 år og nettopp ferdig med gymnaset. Hans foreldre har skilt seg, og moren sliter for å få endene til å møtes i og med at hun har valgt å sitte med huset. Den unge Knausgård er fast bestemt på at han vil bli forfatter, og i første omgang søker han seg lærerpost i Nord-Norge for ett år. Planen er å legge seg opp penger og dessuten få tid til å skrive.

Knausgårds møte med den lille bygda Håfjord i Troms blir overveldende. Naturen er voldsom, men det bor jo nesten ingen folk der. Og alle kjenner åpenbart alle. Det er ikke mulig å gjemme seg vekk. På en måte både spennende og skremmende for en sjenert og ensom ung mann. Etter en temmelig utsvevende russetid med så store mengder alkohol at dette med blackout, bakrus og fyllenerver holdt på å bli faretruende dagligdags, skal det vise seg at hans møte med den nordnorske drikkekulturen holder på å gå riktig galt.

Knausgård forsøker å skrive, men får det ikke til. Han klarer ikke å få det han tenker inne i hodet sitt til å bli litteratur når det kommer ned på papiret. Like fullt har han store tanker om sin egen fortreffelighet og egne evner til å skrive. For noe stort, det skal han bli!

Selv om denne boka i all hovedsak handler om Knausgårds ene år i Håfjord, gjør han mange sprang i tid. Noe av det sterkeste ved boka er – som i de foregående bøkene - når han kommer inn på forholdet til faren. Etter skilsmissen gifter faren seg med Unni, som han får en datter med. Og han har for alvor begynt å drikke. Det er snart ikke mulig å tilbringe noe tid sammen med ham uten at han er full. Alle skal danse etter farens pipe, for han har så lett for å bli fornærmet for den minste lille ting.

Noe av det den unge Knausgård sliter veldig med, og som beskrives med en helt rå ærlighet, er hans mislykkede forhold til det annet kjønn. Han drømmer om å debutere seksuelt, men uansett hva han gjør, får han det ikke til. En ting er at han er så sjenert. En annen ting er at han føler at det er noe galt med ham. Dette er en bok om mislykkethet, om ikke å få til noe, om usikkerhet som blir ”løst” gjennom drikking, om mengder med for tidlige sædavganger og en seksuell debut som lar vente på seg. Nok en gang har Knausgård klart å binde meg fast til enda et bind i selvbiografien sin. Denne gangen slukte jeg boka – bokstavelig talt! Tatt i betraktning at denne boka er den svakeste av de fire bøkene jeg har lest, må man vel si at det slett ikke er så aller verst! Jeg er fremdeles ikke lei og ser frem til Min kamp 5!

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Sist sett

FarfalleMarianne MHarald KLinda NyrudLisbeth Marie UvaagConnieAlice NordliStig TNerakntschjrldAnne Berit GrønbechMarit HøvdePiippokattaTurid KjendlieVioleta JakobsensomniferumKirsten LundRune U. FurbergChristofer GabrielsenTheaJan Arne NygaardIngunn STor-Arne JensenTine VictoriaMarianne_Hanne Kvernmo RyeVannflaskeGodemineSigrid Blytt TøsdalAnita NessIngvild SBeathe SolbergritaolineBookiacJakob SæthreSol SkipnesBente NogvaReadninggirl30mgeAstrid Terese Bjorland Skjeggerud