Bokelskere.no

Flott leseopplevelse om en lørdag i begynnelsen av vårt århundre. Vi følger små og store hendelser, emosjoner og tankerekker som rammer vår helt, nevrokirurgen Henry Perowne, denne vinterlørdagen.

Språket er fortettet, og bølger frem og tilbake gjennom Perownes refleksjoner. I løpet av et par setninger er tankerekken drevet fra erotisk begjær til Saddam Husein, via greske guder og småbarn. Assosiasjonsrekkene gir refleksjonene ny betydning. Formmessig kan Lørdag minne om Virgina Woolfs To the lighthouse (Til fyret), som også handler om en dag og er bygget opp om tankerekkene.

Samtidig er det handling i boka, men det bærende elementet er refleksjonene rundt hendelsene og ikke-hendelsene.

En av Ian McEwans absolutt sterkeste bøker, og det sier ikke lite, for vi snakker om et sterkt forfatterskap.

"Det er ikke ofte man leser en bok på dette nivået" sier Morten Abrahamsen i VG ifølge forsida på boka. Nei, det er sant. Tung å lese, uten at det gjør noe. (Fin avveksling fra krimmen jeg leser for mye av.) Det eneste jeg skumleste var squash-partiet. Og det gikk jo over flere sider!

"Godt oversatt er den også" sier Tom Egil Hverven i P2 ifølge baksida. Hm. Den er oversatt til riksmål, som så altfor mange oversatte bøker nu for tiden. Hovedpersonen er pt. ett år yngre enn meg, men pga. riksmålet føles det som om han er på alder med faren min...
Og riksmål er tydeligvis ingen garanti mot forholdismer.

Anbefales! Godt språk- en nytelse å lese. Alt foregår på en dag. Vi bringes inn i en manns verden- hjernekirurgen, elskeren, familiefaren - mennesket. Handlingen finner sted i London. Gode miljøbeskrivelser. Språket og den knappe, presise, men allikevel detaljerte fortellerteknikken, er helt spesiell. Jeg kan også anbefale McEwans nyeste: Barneloven

En bok som fikk meg til å få lyst til å lese absolutt alt Ian McEwan har skrevet. Det kommer jeg også til å gjøre.

Handlingen i boka er lagt til en bestemt lørdag, og skildrer den skjøre grensen mellom det gode liv og den totale katastrofe. Boka er relativt tung å lese, uten at dette opplevdes som negativt. Språket er godt, og hver setning så fortettet av meningsinnhold at dette ikke er boka man "harver" over i full fart.