Drøy å komme gjennom, men samtidig fascinerende. Bokas tre deler, opprinnelig utgitt hver for seg på 1970-tallet, spenner over Singers oppvekst i Polen og de første årene hans i Amerika. Bokas jeg-stemme minner oss hele tiden om at han er en fysisk beskjeden person som av naturen er fryktsom, sjenert og tillike en grubler og vegetarianer med dårlige nerver. Dette refrenget ville blitt slitsomt i lengden om det ikke var for at han skriver innlevende om sin hassidisk-jødiske familiebakgrunn, om Polen med sin jiddiske kultur i mellomkrigstiden og om sine kompliserte kjærlighetsaffærer. Trass i at Polen har sine miserable sider, blir livet i USA ikke noe bedre - i all fall ikke til å begynne med.
Boka skiller seg fra en tradisjonell biografi ved at mange av personene, spesielt kvinnene, er gitt fiktive navn. Både dialoger og hendelser er fiksjonaliserte, som det også framgår av forordet. I likhet med Stephan Zweig, skildrer Singer en «verden av i går.» Slik gir han oss ikke bare et selvportrett, men òg en beretning om en livs- og kulturform som gikk tapt under 2. verdenskrig.