Viser 1 til 1 av 1 omtaler

Leser & likar # Etter bok 2 i Den mørke materien var eg klar for ein pause og noko lettare, og dumpa over klassikaren "Emil og detektivene" frå 1928, som no for første gong er kome i uavkorta norsk utgåve. Og for ein sjarmerande lita bok!

Erich Kästner (1899 - 1974) hadde eit langt forfattarskap bak seg då han døydde, men det er denne vesle barneboka som er blitt ståande som den mest kjende. " Emil og detektivene" vekte oppsikt i samtida med den realistiske samtidsskildringa frå bymiljø. Tidlegare var spenningslitteratur for born gjerne lagt til eksotiske eller eventyrlege miljø, noko forfattaren harselerer litt med i forordet til originalutgåva. Boka vart raskt ein enorm suksess, omsett til 60 språk. Filmversjonane lot heller ikkje venta lenge på seg, den første filmen vart laga i 1931. "Emil og detektivene" innleidde ein heilt ny sjanger - detektivbøker for born. Det skulle koma mange sidan! Men dette var den aller første boka som handla om skumle skurkar og born som detektivar i eit realistisk storbymiljø.

Handlinga er enkel nok: Emil tek toget for å besøka bestemora i Berlin, men blir fråstole pengane sine undervegs. I Berlin møter han ein gutegjeng som hjelper han. Og - får dei tak på tjuven, og får Emil pengane tilbake??? Eit STORT spenningsmoment.

"Emil og detektivene" kan godt lesast av vaksne. Språket, framstillinga, miljøet, illustrasjonane - smask. Ei vidunderleg bok, ei perle.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Sist sett

Linda NyrudTheaIngvild STone SundlandStine SevilhaugMonaBLVariosaHarald KTorFlettietteMonica CarlsenHilde Merete GjessingReadninggirl30DemeterPacosiljehusmorgretemorBjørg RistvedtHilde H HelsethStig TJarleLeseberta_23BenedikteHelena EGrete AastorpEileen BørresensomniferumLisbeth Marie UvaagTone HGrete AmundsenAnne-Stine Ruud HusevågKristina Jernstrøm LyseboritaolineKirsten LundCecilie MLailaHeleneEgil StangelandLene AndresenMorten Müller