Hallstein og Sissel er alene hjemme da det plutselig banker på døra. En familie på fire står utenfor og ber om å få komme inn. Bilen deres har fått motorstopp utenfor huset til Hallstein og Sissel, og i familien er det ei dame som er i ferd med å føde. Gradvis kommer det fram hvor kompleks og konfliktfylt denne familien egentlig er.
De fire personene er Gudrun, som er ett år yngre enn Hallstein, Karl som er broren til Gudrun, kona til Karl, Grete, som skal føde, og Hjalmar (vimsen) som er far til Karl og Gudrun.
Etter hvert viser det seg at familien har et femte medlem. Kona til Hjalmar, Kristine, kommer ikke inn i huset sammen med de andre. Hun sitter i bila, fordi hun ikke kan gå, og fra og med denne natten har hun også blitt stum. Men hun snakker til Hallstein når ingen andre er i nærheten. Hun får ham til å love at han skal hjelpe henne når han får signal, men hva signalet er og hva slags hjelp hun trenger får han ikke vite. Etter hvert kommer det fram at Kristine kan både snakke og gå, men nekter for det foran resten av familien. Grunnen til at hun skjuler det er at mannen under tidligere krangler hadde sagt at han ønsket at hun ble stum og at hun ikke kunne gå. Så da ble det sånn.
Det slår meg som litt småkomisk egentlig.. Tenk hvis vi skulle ha tatt alt som blir sagt i løpet av de styggeste kranglene bokstavelig? For det er jo det Kristine har gjort, og selv om alle i familien vet at hun egentlig ikke er lam, har alle spilt med på det i over et år. For en utrolig stahet! Begge nekter å gi seg og ingen vil si unnskyld først. Mannen vil heller bære henne over alt enn å ordne opp i noe dumt som ble sagt for over et år siden. Men så er jo ikke forhold mellom mennesker alltid like fornuftige og enkle!
Hjalmar blir ofte kalt for Vimsen, fordi han er ekstremt vimsete, logisk nok. Han prater mye, sitter aldri i ro, og det er tydelig at han driver resten av familien til vanvidd. Karl virker det som om har problemer med temperamentet sitt, han blir lett sint, og søsteren Gudrun får hele tiden behov for å fortelle Hallstein at han egentlig er snill. Hallstein blir nok forelsket i Gudrun, og det virker også som om Sissel blir forelsket i Karl.
Familien tilbringer natta i huset til Hallstein og Sissel, og i løpet av denne natta opplever de både en fødsel og en død, får et møte med voksenlivet, og begge blir forelsket for første gang. Morgenen etterpå drar familien, og selv om det virker som om alt bare var en drøm når huset igjen er tomt, blir ingenting som før, etter denne vårnatten.
De første sidene var tunge å lese, men plutselig løsnet det og boka var lest ut på et par timer. Det jeg synes var best med denne boka var den spesielle stemningen, som man ikke bare leser om, men kjenner langt inn i ryggmargen, også lenge etter siste side er lest.
