Bokelskere.no

Jeg hadde ikke de aller høyeste forventningene til Johan Borgens siste bind i Lillelord-triologien. Den første om unge Wilfred er noe av det mektigste og mørkeste jeg har lest. Og forventningene holdt stand denne gangen, jeg ble skuffet.

Både Wilfred og de andre karakterene i denne delen av triologien, virket på meg mer oppkonstruerte, overflatiske, og dermed til tider lite troverdige. Jeg drister meg til å si at jeg synes Johan Borgen skulle ha gitt seg med den første boken. De mørke kilder leste jeg i november, men den etterlot seg ikke mange inntrykk. Mener allikevel å huske at den gikk dypere under huden på karakterene.

Ikke lot jeg meg begeistre av språket i dette bindet heller. Stefan Zweig sprang meg i minnet mens jeg leste. Hvordan han så elegant og sikkert skjærer språket helt ned til beinet. Der er det ikke mye overflødig og utbroderende. Urettferdig å sammenligne med Zweig, men jeg syntes ikke dette var en høyverdig avslutning på den mesterlige Lillelord.