En nydelig bok! Jeg ble slått i bakken i løpet av de første 80 sidene. For et språk! En himmel av nydelige ord, setninger og vendinger. Og en spesiell historie: Om mannen som lever i hundrevis av år, som har forlatt kjærligheten, men vet at han må ta imot den på nytt for å finne fred. Men han vet ikke lenger hva kjærlighet er og samler derfor på fortellinger om kjærligheten, en fra hvert århundre, og det starter i 1500 med en aldeles uimotståelig historie om Amalie og Frans. Guldbergs språk har alt: Letthet, dybde, eleganse, lidenskap, ømhet, undertekst. I tillegg må han ha gjort en formidabel research som klarer å skrive troverdig om flere århundrer, delvis i detalj. Grunnen til at den ikke får maksimal pott, er at han enkelte steder flommer over av magi, selv for meg blir det litt mye. Men dette rokker ikke ved gleden over en fantastisk bok, som vant en nordisk skrivekonkurranse (Guldberg var debutant).