Bokelskere.no

Jeg er glad for at jeg gav "Nation" en sjanse, ettersom de første par kapitlene gjorde at jeg nesten avbrøt boken. Det skyldes at begynnelsen er svært vag og forvirrende. Jeg skjønte lite av det som foregikk. Jeg bestemte meg likevel for å fortsette for å se om ting ble litt klarere. Jeg tror starten er vag nettopp fordi hovedkarakterene i begynnelsen befinner seg alene på en øde øy der de har mistet all retningssans. Begynnelsen er med andre ord ment å gi oss den samme følelsen som karakterene, nemlig en følelse av forvirring. Jeg må innrømme at det er vanskelig å kategorisere boken, men jeg vil nok si at den faller inn under sjangeren "alternativ historie", definitivt inspirert av kolonialtiden og Englands utvidelse av det engelske imperiet. Samtidig har forfatteren også brukt mytologi, muligens inspirert av aztekernes gudetro.

Historien handler kort og greit om to karakterer ved navnet Mau og Daphne. Vi får i begynnelsen av historien vite at Mau er den eneste overlevende etter en bølge som ødela landsbyen hans, på en øy i stillehavet. Daphne derimot er den eneste overlevende fra det engelske skipet som ble truffet av den samme bølgen. Begge har havnet på den samme øya og det eneste som forener dem er katastrofen som rammet dem begge. De finner snart ut av det er flere overlevende på øya, mennesker fra Mau sin kultur. For dem er Daphne totalt fremmede, en som ikke kjenner til tradisjonene og vanene deres. Mens Daphne venter på redningsmannskapet, forsøker hun å tilpasse seg livet på øya.

Dette er en historie som først og fremst handler om det å bygge seg opp et samfunn og hva som får et samfunn til å fungere. En naturkatastrofe har ødelagt det som en gang var et fungerende stammesamfunn. For karakterene blir det et spørsmål om å bygge noe nytt eller om gamle ideer skal vike til fordel for nye. Og her spiller tradisjoner, vaner, verdier og tro, en avgjørende rolle i å bygge opp et velfungerende samfunn. Mau og Daphne finner ut at de har mye å lære av hverandre, selv om det kan være vanskelig å forstå det som er nytt og ukjent.

Jeg skal ærlig innrømme at denne boken kan være vanskelig å forstå til tider, først og fremst fordi tenkning og refleksjon er to hovedtemaer som går som en rød tråd gjennom historien. Jeg angrer nesten på at jeg leste den i mitt vanlige raske tempo, for dette er en type bok som aller helst bør slukes langsomt, mest fordi den er tankevekkende. Jeg fikk flere ganger assosiasjoner til Robinson Crusoe. Når jeg tenker meg om, så er dette en bok jeg definitivt ønsker å vende tilbake til, nettopp fordi den er så interessant.